Shopping er ikke noe jeg gjør mest av, ei heller går jeg mest på Vinmonopolet. En gang i blant gjør jeg begge delene. Som på vei hjem fra jobb i dag – det er tross alt snart jul, så jeg ville handle inn de siste bitene jeg manglet til julegaver. Jeg hadde flaks og fikk handlet inn siste rest, nå er det bare å pakke det inn. Et øyeblikks innskytelse fikk meg til å gå innom polet fordi det er en vin jeg ikke har drukket på flere år som jeg plutselig fikk lyst til å kanskje kose meg med til helgen.
Jeg tuslet inn på polet og virret litt rundt for å finne vinen jeg ville ha (joda, de har skiltet bra, men jeg er ikke akkurat lommekjent på polet så det tar alltids litt tid). Lenge har polet hatt en regel av et slag om å vise legimitasjon uoppfordret frem til en er 25 år – noe jeg tenker høres helt greit ut. Jeg ble litt overrasket da jeg akkurat hadde betalt får spørsmålet: “du er over 25 ikke sant?”. I min paffhet klarte jeg ikke å formulere et annet svar enn: jepp, definitivt.
Vil tro at jeg skal regne det som et kompliment? Tross alt begynner den alderen faktisk å bli en del år siden… Så, takk til ekspeditøren som stod i kassen på polet? 🙂
Jeg har en del puslespill, noen jeg har hatt i mange år og noen som er ganske nye. Dette puslespillet er et av de jeg har hatt siden jeg var liten. Med tanke på bildet vil jeg tro det ble kjøpt på en ferietur til Bornholm. Boksen har på et punkt vært teipet, men teip blir dårlig når det er gått mange år. Her om dagen lurte jeg på om jeg skulle beholde puslespillet, så jeg ville forsikre meg om at alle brikkene fremdeles var der.
Siden det er et lite puslespill gikk det veldig kjapt å pusle det, leting etter den manglende kantbrikken derimot – det tok lenger tid. Når brikken har forsvunnet aner jeg ikke, ei heller hvor den kan ha forsvunnet. Jeg har tross alt flyttet et par ganger, skjønt – det har stort sett vært uten dette puslespillet… Mysteriet med den manglende brikken blir nok dermed heller aldri løst. Så selv om det nesten er litt trist, går nok dette puslespillet i søpla. Jeg har nemlig ingen planer om å gi bort et puslespill med en manglende brikke. Det var tross alt det som var planen – å gi det bort såfremt alle brikkene var der.
Det er en greie jeg har – jeg har gitt bort flere puslespill fordi jeg innså at jeg aldri kom til å pusle dem igjen. Bortsett fra at jeg puslet dem for å være sikker på at alle brikkene var der. Når jeg tok de fra hverandre for å gi de bort la jeg alle brikkene i poser så jeg skulle være sikker på at ingen brikker ville forsvunne på veien til å bli gitt bort i alle fall.
I dagens samfunn virker en dag uten å få med seg en eneste nyhet nesten litt som et merkelig mirakel? Hver dag er jeg innom flere nettaviser; leser overskrifter og artikler flere ganger om dagen. Nesten så jeg har begynt å føle meg avhenging. Så i dag tok jeg et valg når jeg stod opp: ingen nettaviser på meg i dag. Det har vært overraskende vanskelig å ikke klikke seg inn på de vanlige nettsidene. Et tegn på hvor avhenging jeg er?
Jeg tenker det er viktig å få med seg nyheter, men det er også viktig for hjernen å få litt fred fra det som oftest er dør, fordervelse og all slags kjipe ting – det er tross alt det jeg syns jeg ser mest av i de vanlige massemediene… Joda, det er en enhjørning her og der om du leter litt, men de hyggelig nyhetene er få og langt mellom. Litt mer balanse tror jeg kanskje er noe jeg ville foretrekke.
Vurderer å prøve å holde meg unna nyheter helt frem til søndag ettermiddag (greit å ha en viss ide om hva som foregår i verden før jeg kommer på jobb på mandag). Spørsmålet er vel om jeg klarer å holde avhengigheten i sjakk…?
Planen var å pynte til jul på søndagen som var fordi det da var 1. søndag i advent – jeg kom aldri så langt. I dag derimot, i dag skjedde det. Jeg har pyntet til jul.
Juletre derimot har jeg ikke (men jeg har veldig lyst på et) – faktisk tenker jeg at jeg kanskje vil ha et i plastikk – gjerne sånn som kommer ferdig med lys. Skjønt, jeg har julelys til å sette på et juletre, dessuten masse glitter og en mengde med julekuler. Kanskje jeg skal kjøpe en stor julegave til meg selv i år? Et juletre jeg kan ha i mange år fremover?
Uansett, nå er pynten klar til jul i alle fall. Kakene derimot, vel, kanskje etterhvert?
Det er noe helt eget med den første snøen, og det føles litt ekstra passende i dag siden det er første søndag i advent. Jeg våknet og stod opp mens det fremdeles var mørkt ute.
Med glitrende lys på busker i nabolaget (og noen utelys) føltes denne stille søndagsmorgenen ganske magisk. Inne tenkte jeg stearinlys og drakk den første tekoppen for dagen. Noe av dagens plan er å pynte litt til jul – må bare på loftet og finne frem julepynten…
En periode i livet festet jeg mye, og syns det dermed var artig å samle på shotteglass fra rundt i verden. Riktignok reiste ikke jeg så mye, men det hendte at venner av meg var ute på tur. Dermed har jeg shotteglass fra mange steder i verden. Har jeg brukt noen av dem? Nei, men jeg tenkte det var en gøy ting å ha. Dessuten samlet jeg på mye forskjellig, så hvorfor ikke samle på shotteglass?
Fra rundt omkring i Norge til mange steder i utlandet (Orlando Florida, Tyrkia, New Zealand, Tyskland, Polen, Island og haugevis av andre steder).
Noen av shotteglassene er mer spesielle – mindre av det helt tradisjonelle utseendet. Uansett, jeg funderer nå på om jeg skal kvitte meg med samlingen. Det er sjeldent jeg fester lenger, og dessuten brukte jeg dem ikke. Hadde jeg hatt er godt sted å stille dem ut hadde det vært artig, men det har jeg ikke. Så jeg lurer på om det er på tide å ta farvel med samlingen av shotteglass (kanskje bortsett fra noen på det siste bildet fordi de har et spesielt utseendet).
Jeg vet ikke om jeg vil si at tallenes tale alltid er klar, men dere som titter innom bloggen min har klart å holde meg på topplisten for fjerde dag på rad! (hvor lenge vil det ta før dere blir lei av at jeg sier: Tusen Takk!!?) Litt nedover har det gått fra i går, men jeg er strålende fornøyd med 97.plassen!
Å blogge har jeg gjort i mange år, men generelt hatt så få lesere at jeg på mange måter har surret rundt i min egen verden. Nå som flere har tittet innom har jeg lyst til å ha noe å si (bortsett fra å mase om at jeg ønsker meg småbruk). Politikk er faktisk en av tingene, men jeg føler alltid at jeg ikke har nok kunnskap – eller så blir jeg redd for at folk skal feiltolke meg. Skjønt, en eller annen gang må en ta sats, hoppe og håpe at det går bra (det gjør tross alt stort sett det – går bra altså).
Nok en dag hvor jeg innehar en plass på topplisten på blogg.no. Denne dagen har jeg i tillegg rykket opp – fra 96. plass til 90. plass! Antall sidevisninger derimot, der var det lite endring å spore (95 i dag mot 94 i går). Uansett syns jeg det er utrolig hyggelig at folk titter innom. Jeg har dessuten lagt merke til at antall sidevisninger på plass 91 ofte ikke vises? Noen som vet hva greia med det er?
Ellers i dag har jeg ryddet litt og innsett at den røde juleløperen jeg startet å hekle muligens aldri vil bli ferdig – rødt garn er ikke alltid rødt garn og noen ganger er det mer synlig enn andre. Dermed har jeg ikke nok av det røde garnet jeg startet med. Fryktelig kjedelig når jeg var halvferdig. Så jeg la det vekk og har nå startet på en lilla adventsløper istedefor (skjønt, jeg må få tak i et nøste til med akkurat samme farge… ønsk meg lykke til?)
I går var bloggen min på topplisten – 96.plass med 78 sidevisninger.
I dag var jeg på samme plass på topplisten, men med hele 94 sidevisninger! Meget uventet, men litt gøy også. Det er noe med å se sitt eget navn dukke opp på listen – tross alt har jeg blogget her siden sommeren 2016 så det begynner å bli en stund utenfor listen. Hehe.
Jeg har drukket melk til frokost omtrent hele livet, men den siste tiden har det gitt meg dårlig samvittighet. Det høres kanskje pussig ut, så jeg vil fortelle hvorfor.
Lenge har jeg kjøpt Qmelk fordi den er noen ører billigere enn Tinemelk og smaken er så lik at jeg ikke tenker det er noen forskjell. Qmelk har den siste tiden hatt en quiz på kartongene sine – noe jeg i utgangspunktet liker. Utfordringen er at den gir meg dårlig samvittighet (quizen altså). Det er en matredderquiz.
Målet er sikkert å få meg til å tenke over hva og hvordan jeg handler så jeg kaster minst mulig mat – noe som absolutt er en fantastisk ide. Likevel; for meg blir det for mye “pekefinger”. Jeg har alltid gjort så godt jeg har kunnet for å kaste minst mulig mat, men noen ganger er det vanskelig. Å spise variert som eneboende gjør at noen ganger blir mat dårlig før jeg rekker å spise det opp. Andre ganger har jeg vært veldig sliten eller hatt dårlig mental helse, noe som også kan være utfordrende for matveien. Kanskje det er derfor jeg får dårlig samvittighet? Selv om jeg føler jeg stort sett gjør så godt jeg kan, har det vært tider jeg ikke har vært like flink. At jeg i noen tilfeller kaster mer mat enn nødvendig.
Vel, jeg gjør i det minste så godt jeg kan og vi kan alle feile litt her og der til tider. Når jeg får meg småbruk (må bare samle nok penger – og finne noe jeg har lyst på) vil jeg ha griser og de kan jo spise noe av matavfallet jeg alltid har: potetskrell, den grove stilken på brokkolien, belgene på margertene jeg grodde i sommer (jeg spiser ertene, men ikke belgene i de tilfellene) og andre lignende ting. Så kanskje jeg skal prøve å unngå den dårlige samvittigheten og heller fokusere på at jeg stort sett gjør så godt jeg kan.
