Å gå tur i skogen er noe jeg liker utrolig godt, og det er så mye fint å se på. Kanskje spesielt nå som det regnet litt i går, og i dag gjorde varmen meg svett når jeg gikk tur. Alt skyter og spretter og blomstrer og ser nydelig ut!
At jeg skulle få øye på årets første løvetann i dag forventet jeg ikke, men plutselig var den der. To små skritt ut i åkeren. Et gult hode som vant kampen med hestehovene om å lyse opp mest.
Noe jeg ikke fikk tatt bilde av, var en knallgul sommerfugl som rakk å sette seg i et halvt sekund på fingeren min før den fløy videre.
Hvitveisen lagde teppe mange steder i skogen og tittet fram overalt.
Trær hadde falt over en traktorvei som virket mindre brukt den siste tiden. Det ene treet hadde en passende åpning til å vandre forsiktig gjennom. Om noen har “hjulpet” åpningen til å passe mennesker bedre vet jeg ikke, men den passet i alle fall til meg 😊
Hvilke vårblomster har du sett ute på tur i det siste?
Jeg sjekker hva som står på ulike bankkontoer; sparekontoer, i fond, studielån (når jeg hadde det) og boliglån (når jeg hadde det). Summerer det opp og ser hva totalen er. Å fokusere på penger er det ikke alle som liker – sikkert fordi de enten ikke har kontroll, eller fordi de føler de har for lite. Hvor utsagnet kommer fra er jeg litt usikker på, men “det du fokuserer på, vokser” er det noe som heter. Så jeg bruker det om økonomien min. Om jeg hadde fokusert på hvor håpløst det er å få lånt penger for å få kjøpt meg hus – så hadde ikke situasjonen blitt bedre…
Månedens pengesjekk er foretatt, og denne måneden ble det ikke mye pluss.
Hver måned overfører jeg kr 100 til fondsparing – det har jeg gjort en stund (jeg startet med mer, men nå om dagen er kr 100 det jeg er villig til å sette av til det formålet). På den annen side; fondet mitt økte den siste måneden – hele 520,21 kr (kr 100 av de er innskuddet). Sånn sett “tjente” jeg kr 420 på en måneden kun ved å la pengene stå. Det var en god måned med andre ord, for det har vært måneder jeg har satt inn de vanlige 100 kronene og likevel har totalen vært i minus.
Det er greit å se utviklingen måned for måned for å se hvilken vei det går. Noe som også er grunnen til at jeg fører regnskap for hver måned.
Jeg er helt sikker på at jeg er avhengig – jeg har vært det i årevis. Avhengig av leppomade eller lypsyl som mange også kaller det.
Hvilket merke jeg bruker varierer. Rett og slett fordi jeg blir så vant til en ting at jeg ønsker variasjon. For øyeblikket går det i en som påstår den er “beeswax lip balm“, men når jeg leste ingrendienslisten så jeg ikke noe til bi-voksen. Den påstår også at den har vitamin E og peppermynte; jeg husker ikke om det stod vitamin E på ingredienslisten, men peppermynte så jeg ikke etter for den kjenner jeg.
Fordelen med mange slike leppomader er at det er en dings en dytter oppover etterhvert som en bruker den – supert.
Ulempen kommer på slutten. Jeg har tross alt betalt for alt innholdet og det er ganske mye som er igjen på slutten. Dagens løsning var dermed å finne en tannpirker og bruke enden på den til å få ut det som er igjen – skulle ønske den biten var enklere. Eller, det blir feil å kalle det dagens løsning – jeg har brukt den løsningen i flere dager fordi det er såpass mye igjen i bunnen.
Tross alt må jeg spinke og spare så mye jeg bare kan om dagen. Målet er å få kjøpt meg hus så jeg kan flytte ut fra det ene rommet hos foreldrene jeg for øyeblikket bor på – spesielt siden jeg har fått “flyttefrist” om omtrent en måned – og jeg ikke får finansieringsbevis/lån hos banken…
Jeg er en ganske så smakelig person. Bare spør insekter som bruker mennesker som snacks.
Hvorfor er jeg ikke sikker på, men selv allerede nå har jeg begynt å bli spist på. Jeg skal spare dere for bildene.
Venstrebeinet mitt smaker (tydeligvis) best uten at jeg forstår hva som er forskjellen på det og høyrebeinet mitt. Høyrebeinet mitt er nemlig fritt for insektbitt. Venstrebeinet derimot – hele seks steder har jeg nå irriterende stikk. Om noen kan forklare hvorfor det ene beinet er så mye mer smakfullt enn det andre – og hvordan jeg kan unngå å bli spist mer – kunne det vært interessant.
Husvandreren min blomstrer fremdeles. Det er en plante jeg ikke har hatt før, og jeg lurer på om den bare blir lange stengler, eller om det kan klare å buske seg. Har nemlig innsett at lange stengler ikke er min greie; jeg foretrekker mer buskete og fyldige planter.
Uansett, den er utrolig søt enn så lenge, så får vi se om jeg kanskje plutselig gir den en klipp i håp om at den skal buske seg…
Huset var slitent. Smådyr/insekter koste seg i huset med å knaske på det, gulvet i det ene rommet i andre etasje hadde god helning nedover mot veggen med vindu, låven var godt slitt og den ene døra lå knekt på bakken.
Garasjen var ikke så ille, den så faktisk ganske grei (og ny) ut. Anneksen var fullt av tingene til leieboeren, så der var det vanskelig å få et godt inntrykk bortsett fra at det var lite, men beboelig.
Skogen var ikke stor, men det burde være nok ved til eget bruk. Den minste jordet virket greit nok, det store jordet var fuktigere og med mye mer mose enn hva godt var.
Totalt sett var det mye å ta tak i.
Jeg regnet med at når jeg kjøper en bolig vil det være mye å ta tak i, men når prisantydning er over min makspris hjelper det lite. Dessuten er jeg mindre interessert i å kjøpe et hus med knaskende insekter…
Så selv om dette er en av de første gangene jeg har tenkt at utsikten var fantastisk, ble totalen for min del at dette var nok en bomtur. Husletingen fortsetter med andre ord…ønsk meg lykke til?
Andre forsøket (nåværende forsøk) så vet jeg at jeg har nok garn (tynn merinoull fra Sandnes garn). Sånn sett har jeg en god start. Uten mønster og ikke alltid huske å få med alle detaljer, gjør at andre forsøket ikke ble helt sånn jeg mente. Heldigvis kan jeg også se at det nærmer seg. Noen justeringer må til, men så burde det bli bra. Eller, det vil nok bli flere runder med justeringer fordi jeg ikke har gjort det før. Det er greit. Jeg lærer nye ting.
Denne gangen er målet å også skrive et mønster til det jeg lager. Å skrive mønster har jeg bare gjort en gang før. Skjønt, før jeg skriver mønsteret vil jeg være sikker på at resultatet jeg produserer blir så bra det kan først. Når jeg er ferdig med å skrive mønster blir det en ny utfordring – hvordan finne teststrikkere? (tips mottas med takk; også om du vil “nominere” deg selv!)
Når jeg finner og får kjøpt meg hus vil det være det absolutt dyreste prosjektet jeg forventer å ha i løpet av livet. Først må jeg få kjøpt, noe som blir utfordrende uten finansieringsbevis…
Så til dagens dyreste prosjekt. I dag startet nemlig dagen min tidlig siden jeg dro hjemmefra rett før syv om morgenen. Jeg måtte nemlig på verkstedet med bilen min. Noe var knekt, lagde rar lyd og måtte fikses.
Bil vil alltid være et dyrt prosjekt. Dyr i innkjøp. Dyr å fikse – og det er stadig nye ting å fikse føles det som. Skulle jo tro en ble ferdig en eller annen gang? For å si det på denne måten: det er mange deler på en bil (og mange av delen på min bil er byttet ut i løpet av de siste årene…).
Dagens pris på fikse-prosjektet: rett over kr 7.000,- Yikes! Sånt føles stort sett som sure penger, men jeg er glad jeg har mulighet til å få fikset bilen – uten den ville jeg hatt store problemer med å komme meg steder… (når en bor på bondelandet er det ofte begrenset med offentlig transport…)
Mandag 15. april søkte jeg banken digitalt om finansieringsbevis. Det skulle vise seg at det var lurt å være “tidlig” ute, for det tok tid å få et svar. I dag fikk jeg den avgjørelsen.
Det føles som det har vært en liten føljetong for kontakten var ikke helt enkel. Først så ventet jeg på et svar i det hele tatt (del 1), så ventet jeg på telefon (noe jeg gjorde flere ganger) (del 2). Endelig har jeg fått en konklusjon på denne sagaen.
For min del er drømmen litt knust og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i saken videre. Jeg hadde nemlig et finansieringsbevis som gikk ut fordi jeg ikke fant huset mitt. Det gikk ut i januar – altså for tre måneder siden. Den gang, som nå, var jeg arbeidsledig og deltidsstudent. Da var det ikke noe problem å få finansieringsbevis.
Nå som jeg tror jeg faktisk har funnet et hus som passer, får jeg ikke finansieringsbevis – fordi jeg er arbeidsledig og deltidsstudent. Så, min situasjon har ikke endret seg; bortsett fra at jeg nå ikke får finansieringsbevis fra banken. Føltes litt som et slag i trynet, men det er det ikke første gangen jeg får.
Har i mange måneder nå bodd på overtid hos foreldrene, og har tidsfrist på å flytte ut derfra – månedsskiftet mai/juni. Å skulle leie er det lenge siden jeg har gjort, og etter å ha sett på leiepriser har jeg en smule panikk…uansett hvordan jeg snur og vender på det, vil det være dyrere for meg å leie (og sannsynligheten for at jeg da vil gå i underskudd hver måned er nesten garantert… yikes!)
Akkurat hvor gammel denne kaktusen er, vet jeg ikke (men jeg er ganske sikker på at den er eldre enn meg…).
Hva rekorden for antall blomster er, husker jeg heller ikke. Det jeg vet er at den har mange blomster når den først blomstrer.
Jeg tror den heter påskekaktus? Eller noe annet, kaktus er det i alle fall. Stor, tung med nydelige blomster. Blomstringen varer ikke lengst, så det er om å gjøre å nyte det når det skjer. Det skjer tross alt bare en gang i året.
I dag kom telefonen fra saksbehandleren som er satt på saken med søknaden min om finansieringsbevis. Etter et par telefoner frem og tilbake, med løfte om så snart jeg hadde sendt inn et vedlegg (og gitt beskjed om det), så skulle jeg bli oppringt igjen.
Vel, jeg gav beskjed om at vedlegget var sendt inn – og siden har jeg ikke hørt noe… Kanskje jeg blir oppringt i morgen?
At bank er business er en selvfølge. Når de låner ut penger er det dermed helt naturlig at de ønsker å få de tilbake igjen i rimelig tid med “passende” rente. Enn så lenge har jeg vært flink (og noen ganger hatt flaks) til å alltid betale når jeg skal – og det har jeg ingen planer om å endre for jeg hadde blitt så utrolig stresset av det.
Utfordring jeg ikke tenkte på var at jeg for tiden ikke har jobb; siden jeg ikke vet hvor jeg skal bo vet jeg jo ikke hvor jeg trenger å få meg en jobb. Litt sånn Catch-22 dette her. Det er (tydeligvis) vanskelig å få et lite boliglån når jeg ikke har jobb, men jeg får meg jo ikke jobb om jeg ikke bor i nærheten… Noen som har gode forslag?
Ja, jeg vet jeg kan skaffe meg jobb her jeg er, men det ville føltes veldig uærlig i forhold til en eventuell arbeidsgiver – gi meg en jobb; jeg satser på at jeg kommer til å beholde den i et par måneder? Tross alt koster det å ansette folk (utlysning, finne aktuelle kandidater, intervjurunde(r), opplæring).
Så nå lurer jeg veldig på hva som skjer videre – vil jeg få finansieringsbevis? Hvor kommer jeg til å flytte? (jeg har vært heldig nok til å få lov til å ha midlertidig bosted hos foreldrene mine, men tidsfristen for når jeg må ut derfra er månedsskiftet mai/juni så jeg begynner å få litt dårlig tid…)
