Nye ting kan være utfordrende. For øyeblikket er utfordringen en ny ull-lue. Målet er at den skal bli dobbel.

Derfor har en nå en ganske så pussig form. Forhåpentligvis blir det bra til slutt. Sikker kan jeg jo ikke være før jeg er ferdig.

Å ikke ha et mønster gjør det heller ikke helt enkelt, men så er det begrenset hvor mye jeg har strikket etter mønster. Så lenge jeg har en ide (og det er garn som er forholdsvis enkelt å rekke opp igjen), pleier jeg bare ta sats og prøve. Jeg har lært mye på den måten for å si det sånn. Mye av det har jeg måttet rekke opp og prøve på nytt. Stort sett så lærer jeg noe.

På en del kan jeg se hvor feilen er, men det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal få det rett så da er det bare å prøve til jeg finner ut av det. Jeg har sett andre som har strikket luer som blir doble, så det burde være mulig å finne ut av. Foreløpig så virker det greit nok.

Hullmønsteret er på vei i alle fall; spent på hvordan jeg skal få til en fin avslutning på topp… tror aldri jeg har minsket masker med hullmønster før… Noe sier meg at jeg kommer til å ha flere læringsmuligheter (og opprekkingsmuligheter…) her… 😅

Garnet er forresten Drops Baby Merino i farge 31 (Kraftig grønn).