Eller bare funnet en annen løsning på situasjonen?
Jeg liker å studere, jeg liker å skrive oppgaver, jeg elsker å lære nye ting – så hvorfor stopper jeg midlertidig studiene?
Det føles nemlig litt som å tape; det å innrømme at jeg ikke har overskudd til å gjøre noe jeg har lyst til; til å innrømme at jeg for tiden ikke er i stand til ting jeg vanligvis ikke har problemer med. Å innrømme at livet går opp og ned burde ikke være noe problem; det skjer for de fleste i løpet av livet. For mange skjer det flere ganger i løpet av livet. Det er tross alt sånn livet er; litt som en berg- og dal-bane – det er til å bli svimmel av noen ganger, mens andre ganger kiler det i magen fordi det er spennende og gøy og alt det bra.
Jeg liker ikke å tape, ei heller å gi meg. Jeg er ganske sta. Jeg er vant til å klare meg selv. Det siste året har jeg likevel lært (til en viss grad) at det er styrke i å spørre om hjelp; at å ta imot hjelp er vanskelig, men utrolig fornuftig; og mennesker ikke er lagd for å klare alt helt selv. Jeg er tross alt del av et samfunn med alt det innebærer; det er fordi ingen kan klare seg helt alene.
Så jeg har ikke tapt; jeg er i læremodus med å finne andre løsninger og vinne på nye måter. Livet endrer seg og kursen som i utgangspunktet var staket ut kan vise seg å være et fantastisk utgangspunkt, men ikke nødvendigvis den riktige for resten av livet. Livet er litt som et budsjett på den måten. Du starter med et utgangspunkt som (forhåpentligvis) ser lovende ut, men ofte må du gjøre justeringer i løpet av perioden for at ting skal passe.
“Tanker på en søndag kveld”
Lure tanker på en søndagskveld!
Ha en fin uke!
Ingrid; voksen tilslutt: Takk; uken har gått litt fort – snart helg igjen 😮
Eg tror det er viktig å sette seg mål. Når du snakker om at det er gøy å lese og lære, da er nok det sant. Men bare dersom det er logikk i læringen din.
Eg opplevde det samme når eg var ferdig med lese-prosjektet mitt i fjor. Da var det liksom full stopp i heile januar. Men det var egentlig heilt logisk. Eg var fokusert på å nå målet mitt. Eg måtte nå det. Eg måtte lese. Men etterpå hadde eg ingen grunn som gjorde at eg fortsatte å lese. Eg tenker du kanskje er litt i samme mønster.
Eg satte meg et nytt mål i februar. Ikkje et konkret tall på bøker. Men minst ein time lydbok om dagen. Og da veit eg at når eg våknet, da må eg høre ein time på ein lydbok, og skrive referat fra den, før eg legger meg om kvelden. Kor tid eg gjør dette, er heilt opp til meg.
Tenkte kanskje dette var nyttig informasjon for deg i din situasjon. Dersom det er gøyere og lettere å se på TV, enn å lese, da er det logisk at lesingen taper. Men bestemmer du deg for et måltall du må lese i løpet av dagen, evt uken, da er du motivert og tilbake på sporet igjen.
Eg trur på deg 😛
Personlig Utvikling: Jeg har også satt meg enkelte mål, og når jeg når dem går lufta ofte ut av meg. For min del skjer det fordi jeg ikke har tenkt videre etter målet; hva er videre plan etter at jeg når målet jeg har satt meg. Det har tatt meg lang tid å forstå, men endelig er den forståelse der. Om jeg ikke har tenkt gangen videre etter å ha nådd et mål blir jeg værende i limbo.
Denne gangen med studier er det heller helsa som ikke holdt helt inn for å si det sånn. Så en pause var definitivt et fornuftig valg for meg i denne omgang.
Lydbok-prosjektet ditt høres ut som et veldig bra mål; håper noen av referatene kommer på bloggen din?