Sol og solkrem

Sommeren er her, det er ingen tvil!

Jeg startet dagen tidlig i dag med shorts og t-skjorte mens jeg gikk tur. Lang og varm gåtur; burde hatt med noe å drikke… Når jeg var liten var jeg skikkelig dårlig på å huske å smøre meg med solkrem. En skulle jo tro at jeg lærte etterhvert, men hvert år ble jeg knallrød: i ansiktet, armer, skuldre, rygg, mage. Av en eller annen merkelig grunn hold beina seg stort sett helt hvite – jeg har aldri skjønt hvorfor.

Heldigvis er jeg blitt mye flinkere til å huske solkrem. Det er det to grunner til: å være solbrent er vondt! og jeg er ikke lenger så ivrig på å prøve å få litt brunfarge. Dette har tatt mange år å både lære meg, og bli fortrolig med. Jeg kommer aldri til å bli brun. Når jeg var tenåring sa de fleste på min alder at jeg kom til å bli brun, at solbrentheten min kom til å bli brun når jeg var ferdig med å være skikkelig solbrent. Det stemte aldri; jeg var hvit, ble knallrød solbrent, og gikk så tilbake til hvit igjen. Hvorfor det skulle ta meg mange år for å forstå at jeg aldri kom til å bli brun og burde slutte og prøve på det; det vet jeg ikke.

Hvit er min farge! Jeg liker godt fargen rødt også, men ikke på meg ved å bli solbrent, da holder jeg meg heller helt hvit.

Fjorårets solkrem var tydelig ferdig, så jeg kjøpte ny solkrem i år. Den kostet litt mer enn jeg er vant til siden jeg pleier å kjøpe billigmerker på matbutikken, men den er silkemyk og lukter ikke sånn rar solkremlukt som jeg er vant med. Jeg har vært flink til å smøre meg så langt i år så jeg har ikke blitt solbrent – med andre ord: solkremen er så verdt pengene 🙂

#sommer #sol #solkrem

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg