Listemania

Siden jeg skriver mye om økonomi på bloggen tenkte jeg at jeg skulle forslå noen lister du kan lage med det som bakgrunn. Selv om nok ikke alle er like glad i lister som det jeg er, kan det være du finner noen du kan bruke.

  • Hva slag type lån du har, hvem du har denne gjelden til og hvor mye gjeld du har til hver. For eksempel regner jeg at jeg har fire lån; studielån, privatlån og et boliglån som er delt i to.
  • Hvor du har mulighet til å tjene penger. For veldig mange blir denne listen veldig kort: jobben. Greia er at om det plutselig skjer noe i livet kan det være greit å ha en liten sideinntekt om du har muligheten til det. For eksempel har jeg en 80%-stilling som er hovedjobben min, og så har jeg en liten bi-jobb ved siden av.

  • Bøker du ønsker å lese, gjerne noe som kan bidra til utvikling og læring. Noen tips kan være “Rich dad, poor dad” av Robert Kiyosaki, “The power of habit” av Charles Duhigg, “Secrets of the millionaire mind” av Harv Eker og “The success principles” av Jack Canfield.

  • Hvilke stor utgifter du vet kommer i den nærmeste tiden og som du må spare penger til. Oppussing, nye vinterdekk (eller sommerdekk) til bilen, ny bil, ny sykkel, julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver osv. Her er det mange muligheter som det kan være greit å ha en oversikt over.
  • Steder du ønsker å reise og hvor mye penger du tror du vil bruke på turen. På den måten kan du begynne planleggingen nå! Så lenge du vet hvor mye du har behov for og når du ønsker å dra, kan du planlegge ut fra det når det gjelder sparingen din.
  • Hvem du kjøper julegaver til hvert år. Fordelen her er nok en gang planlegging. Du har ofte en god ide hvor mye penger du ønsker å bruke på hver så da kan du planlegge hva du skal kjøpe så det ikke kommer som noen overraskelse uken før jul som gjør at du må bruke kredittkort.
  • Hvilke nye ting du har lyst til å lære. Spille gitar, taekwondo, et nytt språk, ta salto, danse salsa… mulighetene er uendelige.

Noe som kan være en ide etter å ha lagd de ulike listen dine, er å finne ut hva du vil prioritere og så jobbe mot et mål.

#planlegging #lister #mål #økonomi #penger

5 spørsmål om sparing

Når det gjelder sparing er det sikkert mange spørsmål en kan stille seg, men jeg vil fokusere på fem som kan være greit å tenke over.

Første spørsmålet er nok det de fleste faktisk sender en ekstra tanke når de går i gang: “Hva sparer jeg til?”

Svaret kan selvfølgelig variere, om det er til ferie, bil, hus, sykkel, oppussing eller andre mindre ting som ny telefon (kan dette egentlig kalles en mindre ting? Størrelsesmessig ja, prismessig – vel…) eller litt nye klær. Første gang jeg virkelig fokuserte mye på dette spørsmålet var når jeg hadde bestemt meg for å kjøpe hus. Var ikke så mye å lure på der, hus er dyrt og en er nødt til å ha en del egenkapital så selve tingen jeg sparte til var enkelt å vite.

Andre spørsmålet er “Hvor lenge skal jeg spare?

Dette vil selvfølgelig variere utifra svaret på første spørsmålet. I tillegg til det vil det også variere fordi ikke alle har muligheten til å spare like mye. Noen klarer kunsten å spare masse hver eneste gang de får penger inn på konto, mens andre har lav lønn og store regninger som gjør det mye vanskeligere. Dessuten har vi også alltid de som har høy lønn, men som også bruker opp alt (og litt til) noe som gjør at de noen ganger faktisk ender med å spare minst av alle.

Tredje spørsmålet er “Hvilken avkastning ønsker jeg?

Spørmålet kunne nok også vært stilt på en annen måte: Hvilken risiko ønsker jeg å ta med pengene mine? Selv ønsker jeg nok ikke for stor risiko fordi det ville gjort meg nervøs. Så dette spørsmålet har mye å gjøre med hva slags type person du er.

Fjerde spørsmålet er “Hva ønsker jeg å investere i?

Dette spørsmålet henger tett sammen med forrige spørsmål fordi ulike investeringsmuligheter har ulik risiko. En annen del av spørsmålet er dessuten Hvor lang tidshorisont har du på sparingen? Noen ting egner seg godt for korte investeringer, mens andre er langtidsinvesteringer.

Femte spørsmålet er “Holder jeg meg til spareplanen ved markedsendring?

For min del tenker jeg at dette spørsmålet har mest å si for de som investerer i aksjer og fond og lignende, men det kan nok også ha noe å si for de som investerer i eiendom og andre mindre likvide ting.

Lenge holdt jeg meg til kun å spare i bank fordi jeg ikke visste om noe annet, ei heller hadde jeg kunnskapen til det. Jeg mangler fremdeles mye kunnskap, men jeg jobber med saken. Jeg sparer fremdeles mest i vanlig sparekonto i banken, men jeg har også begynt å spare fast i fond. Siden jeg ikke hadde kunnskap når jeg startet, valgte jeg å spare i et globalt indeksfond. Så vidt jeg har forstått skal de følge markedet til en viss grad og de har også lave kostnader.

Tidshorisonten når det gjelder sparing for min del er både kort og lang fordi jeg har flere mål jeg jobber for. Den langsiktige sparingen er jeg villig til å ta mer risiko med, men likevel ikke for mye. Akkurat hva jeg ønsker å investere i syns jeg fremdeles er vanskelig å vite da jeg føler jeg mangler for mye informasjon til å ta et veloverveid valg. Dette er noe jeg sakte jobber med.

Har du tenkt over disse sparespørsmålene og har du noe stort (eller lite) du sparer til? Hva tenker du om det å ta risiko med sparepenger for å få de til å vokse fortere?

#økonomi #penger #sparing #spørsmål #tanker #spareplan #tidsperspektiv #tidshorisont #avkastning #risiko

September 2018

September er over og med det en ny måned å ha økonomisk oversikt over. Jeg fortsetter å suse langt oppover fra målet med boliglånet. Kanskje ikke så rart når det er hovedfokuset mitt.

  Denne måneden Totalt Mål
Boliglån 6.484,61 61.743,48 50.000
Superspar & Sparekonto 500 20.856 32.000
Fond 1.000 11.000 12.000
Studielån 66 527 (53*12=636)
Bilsparing 1.000 3.000  

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalinger blir registrert. Det jeg har gjort i løpet av september var å sette ned hvor lenge jeg ville ha lånet. Jeg gikk fra omtrent 12 år til ca 6 år med gjenstående nedbetaling. Dette gjorde (selvfølgelig) at terminbeløpet gikk opp, men både gebyrer og renter gikk dramatisk ned.

Dato Lånesum   Renter (totalt å betale) Gebyr (totalt å betale) Terminbeløp
01.09.2018 53.738,82 8.357,27 7.700,- 454,84
30.09.2018 47.254,21 3.631,62 3.500,- 772,12

På den store delen av lånet går det veldig sakte. Det føltes plutselig litt ekstra sakte når jeg gjorde opp status der fordi renta er på vei opp. Noe som gjør at rentene jeg skal betale gikk opp istedefor ned denne måneden selv om de ble betalt. Kjipt, men sånn er livet når banken setter opp renta.

Dato Lånesum Renter (totalt å betale) Gebyr (totalt å betale) Terminbeløp
01.09.2018 829.525,20 255.182,14 11.600,- 4.725,-
30.09.2018 826.893,33 261.472,72 11.550,- 4.725,-

Nettoverdien har jeg også begynt å følge med på fordi det er gøy å se at tallet hver måned endrer seg litt og litt til det bedre.

Når det gjelder formuen var det røde tallet 31. august kr -731.991,30. Pr 30. september var mitt røde tall kr -620.410,90. Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg (og det virker til å stemme!). Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.

Denne månedens ville forskjell var det familiegrunner til.

Forrige måned skrev jeg at målet var å komme under -700.000 før nyttår, men på grunn av tidligere nevnt familiegrunn har jeg nå endret målet til å kanskje kommer under -600.000! Det føles både helt sykt og fantastisk på en gang. Tenk om jeg faktisk får det til?

Selv om mye av forskjellen mellom august og september ikke hadde mest med min egen jobbing å gjøre, er jeg likevel uansett fornøyd med resultatet.

Har du noen ting du følte at du vant med i økonomien din i løpet av september?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån

Budsjett for oktober

Notatbok, linjal, kalkulator og pen. Alt jeg bruker for å sette opp ett månedsbudsjett.

Joda, budsjett skal teknisk sett være dynamisk, men jeg vet stort sett hva som kommer til å skje i løpet av neste måned (og så legger jeg alltid inn litt ekstra buffer om jeg tror det skal skje noe jeg ikke har fått med meg). Derfor bruker jeg kulepenn når jeg fyller ut i budsjettet mitt (og blyant når jeg oppdaterer regnskapsdelen hver gang jeg bruker penger).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Oktober, måneden hvor første uka er høstferie for min del. Måneden det begynner å bli kaldere og elektrikeren skal komme for å fikse varmeovnen på badet mitt (så jeg slipper å fryse hver gang jeg skal dusje…).

Budsjettet mitt er sånn at alt står sammen, men de faste utgiftene står øverst. De faste utgiftene er nettopp det; faste. Likevel er det noen av summene det er mulig å endre ved behov, sånn som ekstra nedbetaling av boliglån, fond og sparing.

Husleie 4.135
Boliglån (inkludert ekstra betaling) 4.455
Lån M&P 4.000
Strøm/nettleie 604,27
Forsikringer 978
Studielån 1.200
Linser 245
Fond 1.000
Sparing 1.500
Mobil 199
Bompenger 483,20

Strøm og bompenger kan virke unaturlig nøyaktige, men det er såpass enkelt at der har jeg mottatt regningene som skal betales i oktober allerede. Dette gjør at de summene blir enklere å regne med fordi jeg er 100% sikker på at summene stemmer.

Studielånet rundes fremdeles opp til kr 1.200, selv om nedbetalingen nå er “nede” i kr 1.131 pr måned. Jeg merker ikke store forskjellen på denne opprundingen, men det gjør jo at jeg betaler litt ekstra hver måned.

Det samme gjelder boliglånet; der har jeg kortet ned gjenstående lånetid og dermed er terminbeløpet rundt kr 800. Siden jeg hele tiden har et ønske om å betale ekstra, setter jeg alltid av ekstra til dette når jeg har mulighet.

De variable utgiftene mine er ganske faste de også egentlig, men siden jeg har en uke fri tar jeg meg noen friheter.

Matbutikk 2.200
Transport/bil 800
Klær og sko
Diverse 1.000
Elektriker 3.200

Jeg har aldri hatt besøk av elektriker før, så jeg er litt spent på denne summen. Han jeg snakket med på telefon mente at det kom til å ta ca to timer. Så jeg regnet en timepris på ca kr 1.000 og en varmeovn og rundet opp litt og håper jeg har rundet langt nok opp. Spent!

Siden første uken i oktober er høstferie for min del har jeg satt litt ekstra på matbudsjettet mitt; jeg tenker å kose meg litt ekstra. Dessuten vil jeg fylle opp fryseren litt igjen. Grunnen til det er at den nå er nesten helt tom. Jeg måtte nemlig ise den av og før det jobbet jeg hardt for å spise den tom – noe jeg nesten klarte helt.

Jeg vet ikke om andre uvante ting jeg skal i oktober, men har alltid litt ekstra på diverse i tilfelle noe skulle komme opp.

Har du lagd budsjett for oktober?

#budsjett #penger #planlegging #september #tannlege #tannlegeskrekk #sko #shopping

Snart høstferie

Fordi jeg har lenge jobbet i folkebibliotek har jeg visst når høstferien er på grunn av flere ting: andre kollegaer med barn som skal ha høstferie, venninner som jobber i skoleverket og har høstferie, og at høstferieuka er biblioteket fullt av unger som har høstferie, men ikke drar noe sted.

Forrige gang jeg hadde høstferie var når jeg selv gikk på videregående skole, noe som er en stund siden. Livet var annerledes da.

I år skal jeg også ha høstferie, noe som gjorde at jeg begynte å fundere på hva folk egentlig gjør i denne ferien. Reiser de bort? Drar de på hytta? Ordner de i hagen? Har de aldri mulighet til å ha ferie i høstferieuka? Slapper de av og sløver i en hel uke? Bruker de ekstra mye tid på hobbyer? Spiser de ekstra god mat fordi de har bedre tid? Sover de lenge om morgenen eller står de opp tidlig som vanlig? Sitter de lenge oppe hver kveld bare fordi de ikke skal på jobb dagen etter og har muligheten til det?

Tydeligvis har jeg mange spørsmål om denne høstferien. Når jeg var liten husker jeg at vi ofte ordnet hagen klar for vinteren, og når jeg ble litt større hadde jeg ofte jobben med å vaske alle kjøkkenskaper og skuffer den uken.

Har du høstferie i år? Hvis du har det; hva har du tenkt til å bruke den på? Fornuftig eller gøy eller begge deler?

Jeg klarer ikke la være å legge planer så jeg tenkte jeg skulle ta opp vasketradisjonen for kjøkkenet. Det er en type ting som tar en stund, ikke akkurat er favoritten min, men som er utrolig godt å få gjort. Følelsen av et nyvasket kjøkken fra topp til tå er en følelse det er verdt å jobbe litt for etter min mening. Det kommer også til å bli turer i skog og mark, blogging, YouTube, lesing, venner og sikkert mer til. En ting er sikkert, jeg skal fint klare å fylle uken med ting å gjøre.

Er det noe jeg ikke har store planer om den uken er det å gjøre noe som koster masse penger. For det første har jeg en del å ta meg til hjemme og dessuten er det fullt mulig å kose seg og finne på ting uten at det skal koste en hel masse. En tur i skogen med niste. En fisketur. Besøke venner. Vindusshopping. Lese bøker en enten har i bokhylla eller låner på biblioteket. Se film som er lånt på biblioteket eller som finnes på Netflix eller andre tjenester en ofte har minst en av. (om du har flere strømmetjenester? Bruker du virkelig alle? eller kan du veksle på hvilke du bruker og betaler for?) Endelig ta tiden til å male ferdig eller pusse opp det du hadde tenkt på en god stund. Rydde et rom i huset og kvitte deg med ting du ikke har behov for – kanskje du til og med kan selge noe av det?

Uansett, det er mange muligheter – du må bare fokusere på løsningene så kan du finne ganske mange av dem.

#høstferie #fri #jobb #arbeid #ferie #avslapning #hobby #vasking #økonomi #penger #fritid

Renter og nedbetaling på boliglån

Boliglån er en stor ting for de fleste. Enten så får de ikke så stort lån de ønsker, eller så blir det vanskelig å betale tilbake, eller så blir det til at de har det mye lenger enn de ønsker, eller så tar de opp mer etter en del år fordi noe må fikses eller de skal pusse opp, eller så… du skjønner poenget.

Siden boliglånet ofte er et av de større, om ikke det største lånet folk tar, er det overraskende mange (inkludert meg selv) som ikke tenker alt for hardt over rentene en må betale. Jeg tror ikke noen syns det er gøy å betale renter, men de færreste av oss har noe valg der. Tar vi opp et lån må vi også betale renter på det.

Det jeg bet meg merke i først med boliglånet mitt var nedbetalingstiden min og den nominelle renten. Altså hvor mange år jeg skal betale og hva prosentsatsen på renten for lånet mitt var. Det er nemlig stort sett den nominelle renten som står med størst skrift. Den effektive renten (som er den renten en egentlig burde se på fordi den tar med alle kostnadene) er ofte skrevet med mindre skrift og mer skjult. Jeg skjønner godt hvorfor de gjør det, den effektive renten er (så vidt jeg vet) alltid høyere enn den nominelle og dermed ser ikke regnestykket så bra ut for den som skal betale det tilbake.

En annen ting med boliglån er at en kan velge mellom fast og flytende rente. Generelt sett er den faste renten høyere enn flytende rente fordi det på en måte er litt som en forsikring. Du vil ha forutsigbarhet og med den høyere renten betaler du for det. Dette er noe som er viktig å være klar over, i tillegg til at å betale ekstra på et fastrentelån kan utløse under- eller overkurs.

Selv ville jeg ha både forsikring og frihet i boliglånet mitt. Det fikk jeg til ved å få banken til å dele lånet mitt i to og ha fast rente på en del og flytende rente på den andre delen. Nå er delen med fastrente også gått over til å flytende rente og det skrelte av over kr 100.000 på rentebetalingene!

Noe de færreste snakker om lenger fordi det er så sjelden at noen benytter seg av det er forskjellen på serielån og annuitetslån. De fleste har annuitetslån fordi da betaler en samme beløpet hele veien. Et serielån derimot (som ofte er billigere totalt sett); der betaler en like avdrag hele veien, mens renten en betaler etterhvert blir mindre og totalbeløpet hver måned minker. Med mindre renten går veldig opp selvfølgelig.

Her følte jeg aldri at jeg fikk noe alternativ (godt mulig jeg kunne spurt om det, men jeg er faktisk ikke sikker på om alle banker gir deg muligheten til å velge lenger); der ble det automatisk annuitetslån. En del av meg skulle ønske at jeg hadde fått spørmål om det, men på den annen side ville jeg ikke hatt økonomi til å ha serielån i starten uansett.

For de fleste vil jeg tro at det viktigste er at de får lånt det de har behov for, og kan betale tilbake. At det totalt sett blir billigere med en annen variant har de færreste økonomi til å kunne håndtere i starten.

Heldigvis er det muligheter; om du har flytende rente kan du stort sett betale ekstra på lånet. Bare husk å lese alt som står på kontrakten du skrev under når du fikk lånet; det kan stå interessant informasjon i all den lille skriften de har…

Har du sett på hvor mye renter du totalt sett betaler på boliglånet ditt?

#penger #økonomi #privatøkonomi #lån #boliglån #gjeld #nedbetaling #renter #huslån

Hvordan velge fond å spare i

Reklame | Investikon

Nå er det omtrent ett år siden jeg begynte å spare i fond. Det går sakte og sikkert fremover, og så langt går det totalt sett raskere enn vanlig banksparing.

Lenge var jeg usikker på fond; hva det var, hvordan det fungerte, om det var noe for meg, om det var vanskelig.

Selv fra starten av valgte jeg å spare i indeksfond fordi jeg visste det hadde lavere kostnader. Bortsett fra det visste jeg lite om det, og sånn er det dessverre nesten fremdeles. Fordelen nå er at det finnes nettsider som forklarer dette på gode måter og en av disse er Investikon. Siden har artikler om fond, aksjer og investering forklart på en måte som jeg føler de fleste kan forstå (noe som alltid er et pluss i min bok).

Mange banker gir deg en mulighet til å spare i fond via dem. Det er det jeg har gjort. Hver måned setter jeg inn penger, eller, mer korrekt blir det trukket automatisk fra kontoen min hver måned så jeg slipper å tenke på det. Hvor bra de er i forhold til andre syns jeg er vanskelig å vite fordi jeg foreløpig bare setter penger inn hver måned uten å tenke særlig mer på det. Uansett syns jeg det er interessant å sjekke tallene hver måned for å se om de har gått opp eller ned.

Fond, aksjer og investeringer er noe jeg skulle ønske jeg visste mer om tidligere. Foreløpig er mitt hovedfokus på fond fordi det er utrolig enkelt, men det er også viktig å huske på at det er et langtidsprosjekt fordi markedet svinger. Så litt risikovilje er viktig å ha.

Å skaffe seg oversikt og informasjon om disse temaene er ikke alltid så lett syns jeg. Jeg leser ulike bøker som jeg finner selv eller som jeg ser anbefalt, jeg leser blogger som virker til å vite hva de snakker om og nå har jeg også et nytt nettsted jeg ser etter informasjon. Investikon har nemlig en alfabetisk liste med haugevis av ordforklaringer, som jeg bare så vidt har startet å lese meg gjennom.

Det er mange steder på nett en kan finne informasjon, eller en kan spørre i banken. Det viktigste er å ikke tenke at du må ha absolutt all informasjon før du starter for da får du aldri satt igang. Begynn i det små og jobb deg oppover; både når det gjelder kunnskap og investeringer.

#penger #økonomi #fond #investering #sparing #fremtid #kunnskap #aksjer

Lever du over evne?

Så hvorfor gjøre det?

I mange tilfeller tror jeg at det er fordi folk føler at det forventes av dem. Jeg har gjort det samme selv. Heldigvis har jeg alltid klart å styre meg såpass at jeg ikke har brukt mer enn jeg har hatt, men det har vært på nære nippet flere ganger.

Å leve over evne er å bruke ting du ikke har. Litt som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Vent med å bruke penger til du faktisk har dem. Veldig lett å si, men ikke alltid like enkelt å gjennomføre. For plutselig kommer du i en situasjon du ikke forventet og da tenker du kanskje at du ikke har noe valg.

Derfor er det viktig å bestemme seg for å aldri bruke opp hele lønningen du får. Nok en gang, veldig enkelt å si, men ikke alltid like enkelt å gjennomføre. På den annen side – får du egentlig kjøpt noe for en krone i dag? Bruker du opp hele lønningen, finn en flaske, pant den og ta vare på kronestykket. Da har du levd ekstremt nære evnen din, men du sitter igjen med et kronestykke. Gjør så dette hver måned. Etterhvert kan du avansere; neste måned sitter du igjen med to kroner. Utfordre deg selv; kan du hver måned klare mer enn du gjorde forrige måned?

En krone høres utrolig lite ut, men om en ikke har så mye kan det ha mye å si. For noen kan det kanskje virke litt banalt, men for deg som står i det: kjenn på mestringsfølelsen av at du faktisk sparte penger; at du hadde penger igjen; at du klarer å gjøre det bedre nesten hver måned. (jeg sier nesten hver måned fordi noen dager og måneder er vanskeligere enn andre; de dagene skal du leve på dagene du fikk det til, den godfølelsen du kjente på)

Veldig enkel regel for å ikke leve over evne er jo å alltid passe på at det kommer mer penger inn enn det som går ut. Gjerne hver måned, men hverfall totalt sett. Alle har vi måneder da ting går over styr og det dukker opp ting som absolutt ikke var planlagt. Det er en del av livet. Noe som er nok en grunn til å ikke bruke opp alle pengene du får inn, men å spare noen av dem så det ikke blir like ubehagelig hver gang uante ting dukker opp.

Jeg har måneder hvor jeg ikke bruker opp alt jeg har fått inn den måneden, men jeg har også måneder hvor jeg bruker mer enn jeg har fått inn. Den muligheten har jeg fordi jeg har klart å samle opp nok i måneder jeg ikke bruker alt. Det er noe som har tatt lang tid. Alt etter hvor mye ekstra du ønsker/trenger å ha, så tar det ulik tid. Det tar også ulik tid å samle opp ulike summer fordi vi alle har ulike utgangspunkt.

Totalt sett lever jeg under evne, mer eller mindre. Hva med deg? Lever du stort sett over eller under evne?

Planlegge nedbetaling av lån

Du trodde kanskje jeg var ferdig med å planlegge nedbetalingen av lånene mine? Vel, jeg trodde det en stund selv i alle fall.

Som de fleste andre tok jeg opp studielån når jeg studerte og tenkte ikke så mye på det bortsett fra hver gang jeg fikk stipendet. Selve nedbetalingen ofret jeg ikke en tanke. En skulle kanskje tro jeg hadde tenkt mer over det når jeg var ferdig å studere, men det skjedde ikke noe nevneverdig der.

Ulempen med å ikke tenke over studielånet og heller ikke innse hvor lang tid jeg faktisk kom til å ha det, vel, ikke det smarteste jeg har gjort. På den annen side, hvor mange tenker hardt over studielånet sitt sånn egentlig? Jeg innbiller meg at de fleste av oss bare betaler det vi får beskjed om fordi vi ofte har hørt at det er et av de “smartere” lånene vi har.

Noe som de færreste tenker over (innbiller i alle fall jeg meg) er at hvor mye du har i studielån faktisk har innvirkning på hvor mye annet lån du kan få i banken, da spesielt med tanke på boliglån. Noe jeg ikke hadde ofret en tanke når jeg spurte om boliglån. Ups?

Siden jeg var usikker på hvor mye jeg kom til å ha og rutte med når jeg fikk stort boliglån delte jeg lånet mitt i to (80/20) og bandt renten på den største delen. Planen var å betale ekstra på den lille delen. Tanken var god den, men selve planleggingen av nedbetalingen var delen jeg bommet på. Jeg satte meg ikke noe mål om hvor mye ekstra jeg skulle betale, ei heller når jeg ønsket å være ferdig med den lille delen av lånet.

Planleggingen av nedbetalingen av lånene jeg har (boliglån som er delt i to, studielån og privatlån) er noe jeg jobber med. Jeg vet nåværende lånesummer og jeg vet hva jeg betale i måneden. For privatlånet og en lille delen av boliglånet har jeg satt meg mål: de skal være ute av verden i desember 2019. Ved å gjøre dette vet jeg hva jeg må betale totalt sett og så dividerer jeg det med antall måneder jeg har igjen og sitter dermed med en ønskesum å betale hver måned. Noen måneder går det greit, mens andre måneder går ikke like lett.

Totalt sett føler jeg meg mer forberedt nå når det gjelder lånene mine fordi jeg har satt meg tydeligere mål.

Ved å bruke undebt.it ser jeg når jeg vil være gjeldfri om jeg bare betaler minstesummene (april 2029). Det er et gratis program, du må bare lage deg en bruker og legge inn hvilke lån du har, minstesummen du må betale hver måned og renten på lånet. Den viser deg også hvor stor fremgang du har hatt og du har valget mellom flere ulike metoder å betale ned lånene dine på (snøball og snøskred er de mest kjente).

En annen ting med undebt.it som jeg liker godt er at den forteller meg i prosent hvor mye (eller lite) jeg har igjen å betale på hvert lån. For eksempel på den lille delen av boliglånet mitt er det nå 22,4% igjen å betale – det er hyggelig å se. Den gav meg også litt av en overraskelse når jeg sjekket studielånet mitt. Det har jeg tross alt betalt på i syv år, og har likevel 72,6% igjen å betale.

Poenget er: sjekk hvilke lån du har; hvor mye du skylder, hva renten er og når det er forventet at det er nedbetalt. Det er ikke sikkert du vil få en hyggelig overraskelse, men da kan du i det minste ta grep og gjøre noe med det om du ønsker.

#penger #økonomi #personligøkonomi #gjeld #lån #studielån #boliglån #privatlån #rente #tips

August 2018

August er over og jeg har gjort opp status for hvordan det gikk med økonomien min. Å si at en god del av det er over all forventning er en liten underdrivelse denne gangen faktisk!

  Denne måneden Totalt Mål
Boliglån 13.717,23 55.258,87 50.000
Superspar & Sparekonto 12.948 20.356 32.000
Fond 1.000 10.000 12.000
Studielån 66 462 (53*12=636)
Bilsparing 1.000 2.000  

Sparing og boliglån var de to tingene som virkelig skjøt fart i august. Dette er det to grunner til. Jeg fikk første lønningen fra ekstrajobben min i august og jeg fikk alle feriepenger for i år for jobben jeg avsluttet. Det eneste jeg da må passe på/huske på her blir at jeg ikke kommer til å få feriepenger fra forrige jobben min neste år siden jeg allerede har fått dem nå. Jeg har også en følelse av at disse tingene (og at jeg betaler ekstra på boliglånet) kommer til å ha en innvirkning på hva jeg mest sannsynlig kommer til å skylde i skatt neste år.

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Spesielt gøy er det når ekstra betalinger blir registrert, og både renter og terminbeløp minsker.

Dato Lånesum   Renter (totalt å betale) Gebyr (totalt å betale) Terminbeløp
01.08.2018 67.456,05 10.570,40 7.750,- 554,-
31.08.2018 53.738,82 8.357,27 7.700,- 454,84

På den store delen av lånet går det veldig sakte, men det er likevel spennende å følge fremgangen.

Dato Lånesum Renter (totalt å betale) Gebyr (totalt å betale) Terminbeløp
01.08.2018 832.150,60 257.231,74 11.650,- 4.725,-
31.08.2018 829.525,20 255.182,14 11.600,- 4.725,-

Nettoverdien har jeg også begynt å følge med på fordi det er gøy å se at tallet hver måned endrer seg litt og litt til det bedre.

Når det gjelder formuen var det røde tallet 31. juli kr -763.087,34. Pr 31. august var mitt røde tall kr -731.991,30. Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg (og det virker til å stemme!). Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.

Mye av den store endringer i nettoformue skyldes “neste års” feriepenger, men likevel. En helt syk forskjell! Jeg regnet med at den kom til å bli stor, men tallet endret seg så mye at jeg bare ble sittende og måpe en stund og sjekket flere ganger om jeg faktisk hadde regnet riktig. Tenk at forskjellen på elleve måneder er kr 138.000!! Å si jeg var overrasket er litt av en underdrivelse. Skjønt, det beviser at om en jobber mot et mål er det mulig å få det til.

Håpet om å komme under -700.000 før nyttår har fått fornyet styrke av dette og gir meg litt blod på tann.

Hvordan gikk det med din sparing og betaling på lån i august?

Husk at det er viktig å glede seg over seiere enten de er små eller store; så har du noen økonomiske seiere fra august måned?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån