Uansett hvor store mål du har, må du ta ett skritt av gangen. De færreste har tross alt ekte sjumilsstøvler…

Store mål kan være så mangt og det kan variere fra person til person hva som er et stort mål. For noen er et stort mål å lese en bok, for andre kan det være å kjøpe en bil, for andre igjen kan det være å kjøpe en gård (ja, jeg hinter til meg selv med det siste).

Hva de små stegene for å utføre de store målene er, vil også variere ut fra hvem person det er og hva målet er. Det vil også variere hvor store stegene er. Noen steg er veldig små; for eksempel lese en side i en bok hver dag. Mens andre steg er mye større; for eksempel å spare opp kr 5.000 i løpet av et par måneder for å få kjøpt nye vinterdekk til bilen.

Uansett hvordan du snur og vender på det kan det meste deles opp i mindre biter, noe som gjør det lettere å gjennomføre.

Jeg har et privatlån hvor målet er å betale tilbake ved utgangen av 2019. For å nå det målet betaler jeg litt hver måned. Nå har jeg regnet meg frem til hvor mye jeg skal betale hver måned. Så jeg har både det store målet og de mindre delmålene.

Pensum er ikke noe jeg leser noe av lenger da jeg er ferdig med studier, men jeg jobber på en skole og det var litt mange pensumbøker som var interessante. Dermed lånte jeg med meg en hjem og har bestemt meg for å prøve å lese et par sider hver dag for da blir jeg ferdig før den må leveres tilbake. Så nok en gang; stort mål og mindre steg.

Har du noen store mål hvor du har funnet ut hva de mindre stegene skal være for å faktisk gjennomføre målet ditt?

#planlegging #mål #tanker

Jeg var et av de barna som var mest opptatt av å leke og ha det gøy enn å vite hva jeg skulle bli når jeg ble voksen. Noe som nok var grunnen til at det tok jeg så lang tid å finne ut av det.

Å vite hva en skal gjøre resten av livet kan høres litt overveldende ut etter min mening. Fordelen er at en kan bytte jobb, en kan lære nye ting og en kan dra på nye eventyr.

Noen velger hva de skal gjøre på ungdomsskolen, noen velger på videregående, noen velger en gang senere i livet og noen velger aldri helt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Fordelen er at vi mennesker er ulike og jeg tenker at det er sunt at vi er det. At vi velger ulikt. At vi velger på ulike stadier i livet. At noen bytter karriere flere ganger i løpet av livet. At noen velger en retning og holder seg der resten av arbeidslivet.

Jeg har hørt at en skal velge jobb utfra ønsker, hobbier og ting en liker å gjøre, men utfordringen er jo at det ikke alltid er like enkelt å tjene en levelig inntekt på alt du liker å gjøre. For eksempel har jeg ikke klart å tjene penger på å lese bøker for å underholde meg selv og det å gå tur i skogen for å få frisk luft, bevegelse og lytte til stillheten og lydene i skogen.

Du kan ikke vente på at motivasjonen til å finne ut av hva du skal gjøre med livet ditt vil dukke opp; du må ut og jakte på den.

Om du vet hva du vil gjøre når du blir voksen; eller om du vet hva du vil gjøre med resten av livet ditt; fortell gjerne andre hvordan du kan kom fram til svaret. Eller kanskje du har flere svar?

Uansett; enten du vet hva du vil eller ikke, fortvil ikke. Om du vet hva du vil: supert! Om du ikke vet hva du vil: tenk så mye spennende du kan prøve ut på veien til å finne det du ønsker.

Jeg har to jobber jeg trives med. Jeg har også tanker og ideer om andre ting jeg også har lyst til å gjøre. For øyeblikket liker jeg meg der jeg er, men jeg endres som person etterhvert som jeg lærer mer og blir eldre. Jeg er voksen og lurer noen ganger fremdeles litt på hva jeg skal bli når jeg blir voksen.

#tanker #ideer #fremtid #planlegging #fremtidsplaner #jobb #arbeid #ønsker

Selv liker jeg å vite at jeg ikke har brukt mer enn jeg hadde planlagt, eller hadde muligheten til å bruke.

Skjønt, det har mange ganger skjedd at jeg har brukt mye mer enn jeg trodde jeg hadde gjort. Heldigvis for meg har jeg ikke blitt slave av kredittkortet, men det kunne fort ha skjedd.

For en del år siden var jeg en uke i England. Reise og opphold var bestilt og betalt på forhånd, så det var bare lommepenger og mat jeg måtte legge ut for den uken. Jeg kom hjem med noen nye klesplagg og et par andre ting, men jeg har alltid lurt på hvor alle de andre pengene tok veien den uken. Joda, det ble mat på restauranter (bortsett fra frokost, det var inkludert i prisen på Bed & Breakfast hvor vi overnattet) og noen drinker på by’n, men å bruke litt over kr 10.000 på en uke uten å innse at jeg hadde brukt så mye?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Turen var fin den, men overraskelsen når jeg sjekket kontoen når jeg kom hjem var ikke like fin. Jeg trodde jeg hadde brukt rundt 4-5.000 og da trodde jeg at jeg hadde regnet litt over… Følelsen ble dermed litt “dagen derpå” økonomisk. Det var ikke akkurat noen god følelse. Jeg tjente ikke så mye på den tiden, så det tok en del måneder før jeg hadde en liten buffer igjen for å si det sånn.

Det er fort gjort å bruke mer enn en tror når en ikke har stålkontroll hele veien.

Med det mener jeg ikke at en skal sjekke kontoen for hver gang du har handlet (skjønt, det kan være en ide i starten om du sliter litt).

I slike tilfeller du vet det kommer til å gå mer penger enn du kanskje er vant med; lag en plan!

Sett av litt penger hver måned så du kan samle opp penger til det du ønsker å bruke det på. Ha en sum du kan handle for når du skal kjøpe julegaver og pass på å ikke gå over det beløpet. Regn ut hvor mye du trenger for å dra på ferien du ønsker og spar opp penger før du drar og vær oppmerksom på hvor mye du bruker så du ikke går over.

Sliter du med at du i tilfeller som jul, bursdager og ferier benytter deg mye av kredittkortet og sliter med å betale tilbake? Sett ned grensen på kredittkortet ditt så smellen ikke har mulighet til å bli så stor.

Som du skjønner er det mange måter du kan benytte deg av for å forsøke å unngå “dagen derpå-følelsen” i økonomien din. Det krever litt kontroll overordnet kontroll på pengene dine og litt selvkontroll. Begge deler kan noen ganger føles litt vanskelig, men start i det små og jobb deg videre derifra.

Sparer du opp penger til ulike hendelser i løpet av året så du slipper økonomisk “dagen derpå”-følelsen?

#penger #økonomi #planlegging #buffer #sparing #privatøkonomi #personligøkonomi #dagenderpå

For en del ting en gjør i løpet av året/måneden/uken/dagen er det lett å gjennomføre innen tidsfristen, mens andre ting føles helt umulig til tider.

Noen ganger fordi en ikke vet hvordan eller at en ikke har lyst til å gjøre det.

Ofte (for min del i alle fall) er det fordi jeg ikke har nok selvdisiplin til enhver tid. Jeg er god på å planlegge, men kanskje ikke alltid i nok detalj. Noen ganger er det også vanskelig fordi jeg ikke har en bestemt tidsfrist.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Skolearbeid er det derimot ofte ganske tydelige tidsfristen. Helt genialt, men ikke alltid like enkelt å gjennomføre noe som gjorde at jeg ofte ble skippertak. Noe som gjorde at jeg grudde meg til å måtte gjøre det igjen. Om jeg bare hadde vært smart nok til å starte tidligere og dermed kunne unngått skippertak ville nok mye vært gjort.

Så det er noe av poenget. For å fullføre innen en tidsfrist, finn ut hvor mye jobb du tror det er du må gjøre. Så planlegg bakover. Med det mener jeg begynn å planlegg med enden av prosjektet og så jobb deg fram til nåtiden.

Om du for eksempel har en bok du vil lese ferdig før nyttår, men du setter aldri av tid til å lese. Finn ut hvor mange sider boken er på og så del det på antall dager du har igjen av året. Det gir deg et tall som du kan regne som antall sider du må lese hver dag for å nå målet ditt. Det er den enkle biten.

Den mer “krevende” biten er å faktisk sette av tid til å få lest det du da har funnet ut at du vil lese hver dag og så gjennomføre lesingen. Hvis du virkelig har lyst til å nå målet ditt kan et ekstra mål være å gjøre litt ekstra hver dag. For eksempel lese en ekstra side hver dag for på den måten er du faktisk på forskudd. Så om det skjer noe og du ikke får gjennomført en av dagene er du likevel på forskudd og sjansen for å fullføre innen tidsfristen er fremdeles tilstede.

Pleier du å klare å gjennomføre ting innen tidsfristen som er gitt deg av andre eller deg selv?

#tanker #ideer #planlegging #tidsfrist #fullføring

Jeg har en liste hvor jeg skriver ned ting jeg ønsker å skrive om på bloggen. Stort sett vet jeg akkurat hva jeg har tenkt, mens denne overskriften lurer jeg litt på.

Misforstå meg rett, jeg drømmer om mange ting jeg, men tenkte jeg virkelig å nevne de ulike drømmene mine her? (eller kan det være at jeg drømte noe en natt og ønsket å fortelle en historie? dette virker mindre sannsynlig)

De fleste av oss har drømmer og på det punktet er jeg nok akkurat som de fleste andre. Skjønt, hva vi drømmer om kan være veldig variabelt.

Jeg drømmer om….

– en firemannsbolig hvor jeg leier ut og når lånet er nok nedbetalt får jeg en delvis passiv inntekt derfra.

– å skrive bøker for å kunne fortelle historier.

– å skrive fagbøker om ting som interesserer meg fordi da kan jeg både gjøre research for å kunne skrive den, og så foreta selve skrivingen.

– å hjelpe folk med å få en forståelse for økonomi (og selv blir enda bedre når det gjelder investering og den slags ting).

– å eie en gård for å kunne bo et sted hvor jeg har stort nok hage, litt jord og litt skog og plass nok til dyr. Gjerne også lage “gårdsdager” og åpen gård innimellom og ha gårdsbutikk.

– å ha nok penger til å kunne velge å jobbe fordi jeg ønsker og dermed kunne styre tiden min litt mer selv.

– å ha overskudd nok til å gå lang tur hver dag (lettere å få til når jeg skaffer meg hund på gården jeg vil ha siden de må gåes tur med…).

– å lære nye ting.

– å være en inspirasjon og motivasjon for andre til å ta ansvar for egen økonomi.

– å bli enda bedre til å ta ansvar for mitt eget liv.

– å lære meg å strikke etter mønster.

– å lære meg hardangersøm.

– å gå hytte til hytte på Hardangervidda.

– å lage julefest med god mat for venner og familie.

– å lage grillfest med leker, god mat og hyggelig selskap hvor familie, venner og naboer kan komme sammen og bare ha det hyggelig.

– å besøke Oxford Bodleian Library.

– å besøke bokhandelen The Strand i New York.

– å kunne bestille bøker på nett og få en STOR eske på døren og ha tid til å lese alle bøkene med en gang.

– å kunne gå inn i en bokhandel og kjøpe alle bøkene jeg har lyst på og så ha tid til å lese dem med en gang.

(og ja, jeg vet de to siste er veldig like, men de er også veldig ulike)

– å alltid være der for venner og familie som har behov for det.

og den siste må komme innenfra og den er litt vanskelig noen ganger, men:

Hva drømmer du om?

#drømmer #lykke #liste #tanker #fremtid

Litt usikker på hvor det ble av oktober for det føltes som den forsvant veldig fort uten å si ifra til meg. På den annen side så brukte jeg en god del penger så kanskje greit at en dyr måned er over.

Jeg har delt boliglånet mitt i to, og på den lille delen har jeg flytende rente, så der syns jeg det er gøy å følge med på at rentene går ned ved betaling. Terminbeløpet minker jo også for hver gang jeg betaler inn ekstra, så det er nok et tall jeg liker utviklingen på. Tenk at for et år siden var lånesummen på denne delen av lånet hele kr 116.764,20! Føles rart å tenke på at endringer har vært så stor.

Hvor liten summen er blitt ved nyttår er jeg nysgjerrig på og må innrømme at jeg tar det litt for gitt at jeg klarer å betale tilbake resten av det lille lånet i løpet av neste år (spørsmålet blir jo når i løpet av neste år).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På den store delen av lånet går det veldig sakte. Heldigvis så er det likevel mulig å se at lånesummen faktisk går nedover. På den annen side, banken setter opp renten, noe som gjør at terminbeløpet også vokser litt.

Nettoverdien har jeg også begynt å følge med på fordi det er gøy å se at tallet hver måned endrer seg litt og litt til det bedre.

Når det gjelder formuen var det røde tallet 30. september kr -620.410,90. Pr 31. oktober var mitt røde tall kr -478.695,65. Om du lurer på hvordan jeg kommer frem til tallet mitt når det gjelder nettoverdi har jeg skrevet om det her. Jeg leste ett eller annet sted noe om at det du følger med på har en tendens til å forbedre seg (og det virker til å stemme!). Derfor har jeg også lagt til nettoverdien min i månedsoppdateringen.

Tro det eller ei (jeg gjorde det nesten ikke!), men dette var nok en måned med familiegrunner til en helt syk forskjell. Fikk ikke gjort så mye den ene dagen beskjeden kom fordi jeg ble helt satt ut og visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere det.

Etter september skrev jeg at jeg endret målet til å jobbe for å kunne under -600.000, så nå er jeg litt usikker på hva jeg skal satse på. Rimelig sikker på at det ikke kommer flere familiegrunner, men jeg burde i alle fall klare å komme under -470.000 før nyttår. Bare å skrive det gjør at jeg nesten blir litt ør på hvor fort det har gått de siste to månedene.

Har du noen gang blitt overrasket med penger fra familie? I så fall, hvordan reagerte du på det?

#boliglån #nedbetaling #studielån #sparing #økonomi #penger #personligøkonomi #privatøkonomi #lån #familie #oktober

Notatbok, linjal, kalkulator og pen. Alt jeg bruker for å sette opp ett månedsbudsjett.

November; en mørk måned (det er tross alt høst), men heldigvis ikke mest planlagte utgifter så vidt jeg vet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om budsjettet mitt er dynamisk og det er fullt mulig å endre på ting, er det likevel mange ting som er omtrent like måned til måned.

Forsikringene mine har gått opp i pris. Nå må jeg snart ta meg sammen og sjekke tilbud for å se om jeg kan få det billigere, noe jeg er ganske sikker på er mulig…

Studielånet rundes fremdeles opp til kr 1.200, selv om nedbetalingen nå er “nede” i kr 1.131 pr måned. Jeg merker ikke store forskjellen på denne opprundingen, men det gjør jo at jeg betaler litt ekstra hver måned.

Boliglånet ser ut til å få litt mer ekstra enn vanlig denne måneden, så håper jeg bare jeg får det til!

Jeg skal på en jobbtur denne måneden, men utgiftene jeg har med reisen der blir dekket så det er ikke noe jeg trenger å tenke på når jeg setter av penger i budsjettet. At det er farsdag, Black Friday og etterhvert julegaveshopping derimot, kan det være greit å tenke over en ekstra gang. Både når budsjettet lages og når en bruker penger.

Har du lagd budsjett for november? og kommer du til å benytte deg av eventuelle Black Friday tilbud?

#budsjett #penger #planlegging #november #økonomi #boliglån #gjeld #studielån #nedbetaling #blackfriday #shopping

De fleste vet jo at det er en god vane å spare litt penger innimellom, men ofte kan det føles vanskelig å faktisk gjøre det.

Først burde du være sikker på at du kommer til å ha nok penger til å dekke alle de vanlige utgiftene dine. Det viktigste er å betale regningene dine (spesielt regninger til staten).

Flere steder har jeg lest at det er lurt å lage seg en vane med å betale seg selv først, før andre regninger for på den måten er du sikker på at du får spart. Om du har nok penger til det er det genialt, men om du ikke er sikker på om du har nok til å betale regningene dine….

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Finn ut hvor mye du omtrent sitter igjen med etter at alle regningene dine er betalt. Ta tallet du da har og sett 10% av det inn på sparekontoen din (ja, for du har vel en sparekonto?). For noen blir det lite og for andre blir det mer. Poenget er å ha noe fast du setter inn.

Du kan selvfølgelig velge en prosentsats du syns er passende for din økonomi, men 10% er et rundt og enkelt tall å regne med.

Om du heller vil sette 10% av hele inntekten din inn på sparekonto (eller andre passende steder) er det supert for da blir det jo mer, men for noen kan det være litt i overkant mye. Det gjelder nok de som enten ikke har så mye i utgangspunktet eller de som er i starten av å lære hvordan de sparer.

Poenget er å gjøre det til en vane til å spare penger fra lønnen din før du bruker de opp.

Mange sier de vil spare og tenker at de skal spare det de har igjen like før de får neste lønning. For mange kan dette være vanskelig fordi det er veldig lett å bruke penger som står på konto. Noe som gjør at de ikke får spart fordi når de får neste inntekt har de ofte brukt opp alle pengene.

Det er derfor det er viktig å spare før du bruker og en god vane er da å sette over penger på sparekonto (eller andre passende steder) med en gang du får penger inn på konto.

Har du en god sparevane?

Sparer du penger når du får lønn på konto eller like før neste lønning kommer?

#sparing #penger #økonomi #personligøkonomi #privatøkonomi #sparekonto #vaner

Spørsmålet blir kanskje om de faktisk er så kjære alle disse ulike medlemsskapene og kundeklubbene som skal gi deg bonuser og rabatter for alle mulige forskjellige ting.

Joda, du kan få avslag i prisen på mange ulike ting. Jeg benytter meg selv av mange av tilbudene, men hvor bra er det egentlig?

I noen tilfeller er det veldig bra, mens i andre tilfeller kan en lure på om en ikke ofte blir mest lurt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ta Trumf for eksempel. De gangene jeg handler på Meny får jeg Trumf-bonus, men den er jo ikke akkurat stor. Dessuten handler jeg mest på Rema 1000 fordi den butikken er billigere. Der har de ikke Trumf. Noe som gjør at det tar en god stund før jeg føler jeg får noe særlig igjen for det. Dessuten må jeg jo bruke ganske mye penger på å få en liten prosent tilbake. Joda, de har trippel-trumf innimellom, men det er jo ikke sånn at jeg alltid skal handle de dagene. Det er også knyttet til ViaTrumf; som egentlig er ganske bra, men når jeg nesten aldri handler på nett (og de gangene jeg gjør det glemmer jeg at jeg burde bruke det) blir det ikke så mye utbytte der heller.

Mange av stedene (de fleste?) som har kundeklubber av ulike slag, må generelt alltid knyttes til epostadressen. Noe som gjør at den postkassen blir full av mye reklamemail. Upraktisk og noen ganger litt tidkrevende å slette alle disse mailene. Jeg vet ikke hva andre gjør med den typen mail, men jeg har en tendens til å stort sett bare slette dem fordi jeg ikke har tid til å lese gjennom alle.

For min del er det to ting som har hatt litt mer for seg. Mastercard og medlemsskap i USBL. Mastercard bruker jeg når jeg fyller bensin fordi da får jeg 3 % avslag i prisen fordi det er et stående tilbud de har. Medlemsskapet i USBL har en del fordeler med seg (hvorav jeg aldri huske alle…), men det har gjort at jeg både har fått betydelige prisavslag til tider og en bonus. Eller jeg har vel egentlig bare fått en av delen av gangen, men ofte har det monnet litt da utgangspunktet har vært større summer (større summer for meg i alle fall).

Så jeg lurer på: Har du mange medlemsskap ulike steder som skal gi deg bonus og rabatt? og ikke minst, benytter du deg av tilbudene du får?

Om du også har tips til mulige bonusordninger og rabatter som har litt for seg, er det nok mange som kunne blitt takknemlige for tips!

#penger #økonomi #privatøkonomi #bonus #rabatt #medlemsskap #kundeklubb

Jeg vet at jeg sjelden tenker på de i sammenheng. Joda, jeg bruker tid når jeg er på jobb og jeg får penger for det.

De fleste får penger fra jobben de har. Veldig mange har en årslønn, som selvfølgelig deles inn i månedslønn når de får den utbetalt. Sånn har jeg det i min ene jobb.

Den andre jobben min er timebasert, noe som gjør at jeg vet hva timelønnen min er (naturlig nok).

I begge jobbene har jeg et visst timeantall jeg jobber og så får jeg lønn. Sånn er det for de fleste, men har du noen gang regnet på hvor mye du får utbetalt per time etter skatt?

Det hadde ikke jeg før nylig. I den ene jobben er jeg faglært, mens den andre jobben er en ekstrajobb og jeg får ikke noe ekstra for utdannelsen jeg har der. Dette gjorde at jeg tok det for gitt at lønnen hadde en god forskjell. Det stemte, men jeg ble likevel overrasket over forskjellen.

Hovedjobben min kan regnes på litt ulike måter. For jeg har en 80% stilling, men jobber mer når det er skoledager noe som gir meg ferier som høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie. Om jeg regner lønnen for den teoretiske 80% stillingen min har jeg utbetalt omtrent kr 208 etter skatt; regner jeg de timene jeg faktisk er fysisk på jobb blir det kr 189 etter skatt.

Ekstrajobben min er lavere betalt siden det ikke er krevd noe ekstra utdannelse; der er utbetalingen min etter skatt kr 129 i timen.

Så disse to jobben verdsetter tiden min ulike i forhold til hva jeg får utbetalt i lønn.

Hvorfor er så dette interessant?

Tenk over den siste tingen du kjøpte; hva var prisen og se på det i forhold til hvor mange timer du måtte jobbe for å betale for den ting.

Et eksempel: jeg kjøpte ny matboks, den kostet meg omtrent kr 150, så på ekstrajobben måtte jeg jobbet over en time for å få betalt den, mens om jeg tenkte i forhold til hovedjobben min hadde jeg ikke behøvd å jobbe en helt time engang.

Et annet eksempel kan illustrere det bedre: jeg betaler kr 1.200 på studielånet mitt i måneden. På hovedjobben min må jeg jobbe 6,5 timer for å betale den regningen, mens på ekstrajobben må jeg jobbe tre timer lenger, altså 9,5 timer for å få betalt samme regning.

Forskjellen øker jo større sluttsummen er, og det gjorde i alle fall meg mer bevist på hva tiden min er verdt når jeg er på jobb. Noe å tenke på er hvordan du bruker tiden din ellers også. Det heter seg jo det at:

Så hvor mye er du villig til å selge tiden din for?

#økonomi #penger #tanker #spørsmål #jobb #arbeid #lønn