Frem til i fjor høst har jeg skiftet dekk på bilen selv (nesten i alle fall; alltid med assistanse av min far). Da gikk jeg nemlig til det skrittet å betale noen andre for å gjøre det for meg. Det føltes ganske merkelig. Lenge har jeg tenkt: hvorfor betale noen for å skifte dekk når jeg like godt kan gjøre det selv?
Tankegangen endre seg litt. For to år siden knakk min far en bolt når vi byttet dekk – den satt litt godt fast og ting skjer når en må ta i litt… Gangen etter ville jeg gjøre tilnærmet alt selv fordi det ble litt mye styr for å få ut en knekt bolt (og jeg likte ikke følelsen av å kjøre med et dekk hvor bare tre av fire bolter ble brukt). Faren min stod og kun var konsulent – og tror du ikke at jeg (!!!!) klarte å knekke en bolt… Selv om jeg ble fortvilet hadde jeg også full forståelse for at min far begynte å le 😂
Da fant jeg ut at jeg ikke ville risikere det enda en gang (kunne jo fått min mor til også å knekke en bolt så vi alle hadde prøvd…). Så fra i fjor høst bestemte jeg meg for at å betale noen for å skifte mellom sommer- og vinterdekk på bilen er helt greit. Det koster ikke SÅ mye, så den kostnaden blir uansett mindre enn frustrasjonen ved å knekke en bolt…
Har du skiftet dekk på bilen (om du har bil) – og gjør du det selv eller betaler du noen for å gjøre det?
Både vår og høst både gruer og gleder jeg meg til årstidene som skifter. At det blir kaldere så jeg kan fyre opp i vedovnen. At det blir varmere og jeg lurer på om jeg vil fyre opp i ovnen eller om jeg kan la være.
I løpet av sommeren pleier jeg å gå turer hvor jeg samler kongler som jeg bruker som opptenningsmateriale. Aller best er selvfølgelig kongler som har tørket lenge og blitt skikkelig knusktørre før jeg bruker dem. Det er to ulike ulemper med konglene – den første er om de ikke er tørre nok, den andre er at om de er tørre nok har de en tendens til å drysse frø…
Å ha en pappeske med kongler i stua syns jeg ikke ser så pent ut, så jeg er heldig nok til å ha en far som liker å lage ting. Så for flere år siden lagde han en bøtte til meg som jeg har konglene i. Den både holder frøene så de ikke forsvinner overalt, men den ser også fin ut.
Fordi jeg liker at å fyre opp er så enkelt som mulig bruker jeg alltid et ark med avispapir. Derav bunken med aviser under bøtta. Avishaugen fjerner jeg når fyringstiden er over for våren, men bøtta står alltid og viser seg fram.
Gåturer er noe jeg liker, og mulighetene er uendelige. Kan innrømme at jeg foretrekker oppholdsvær – kan jeg få sol som på bildet over er det noe jeg setter pris på.
Denne blodripsen (jeg tror i alle fall det er det) er alltid den første til å blomstre, og det så til de grader. Et rosa hjørne som lyser opp hele hagen føles det som.
Det lille kirsebærtreet (som nesten alltid står i skyggen så det er ikke rart det ikke vokser så fort) jobber også med saken. En liten stund var jeg redd at det hadde tatt kvelden, men det nekter heldigvis å gi seg.
Stemorsblomstene i blomsterbedet står foreløpig i ganske ensom majestet, men de skal få selskap veldig snart.
Lenge ville jeg ikke ha løvetann i gressplenen, men jeg har innsett at jeg liker å tenke at sola er på besøk i hagen min. De ser jo litt ut som det – en liten sol som står og skinner så gult den bare kan. Ikke sånn å forstå at jeg har tenkt å la dem ta over, men en liten her og der er godt for bier og andre som har lyst på nektar i starten av sesongen.
Ei jeg kjenner som jobber i en bokhandel har sagt at det siste året har det vært overraskende mye puslespill som har blitt solgt, men er det egentlig så overraskende? Folk har tross alt vært mer hjemme og måtte jo ha noe å finne på. Selv har jeg kost meg med å legge puslespill helt siden jeg var liten. Det er noe med det å lete etter de riktige brikkene til de riktige stedene. Alt faller bokstavelig på plass når det er riktig.
Puslespill finnes i mange størrelser og med utallige bilder og mønster. Et jeg nettopp har lagt ferdig var dette sjømotivet på 2.000 brikker. Heldigvis har jeg et stuebord jeg kan bruke til dette.
Favoritten min med å pusle er at jeg kan høre på behagelig musikk og ha en ro i kroppen med at jeg kun har fokus på å pusle. Nesten litt som mindfullness – i alle fall sånn jeg har forstått mindfullness. En stille ro med fokus på de små ting.
En annen fordel med puslespill er at en kan lime puslespillet og henge det på veggen som bilder – eller gjøre som jeg alltid gjør: plukker det fra hverandre og legger det tilbake i esken fordi da kan jeg legge det mange ganger. I løpet av årene har jeg skaffet meg flere ulike puslespill – både i størrelse og motiver – noe som gjør at jeg aldri må legge samme puslespillet hver gang.
Variasjonen i størrelser og motiver gjør at på mange måter kan puslespill passe for de fleste så lenge de kan se bildet og plukke opp brikkene. Det er også noe som det kan være enkelt å samarbeide om. Når jeg var liten puslet jeg det som var enkelt og min far puslet blå himmel og andre mer ensfargede ting. Så lenge vi hadde plass til å la det bli liggende var det heller aldri noe stress med å bli ferdig. Dermed ble det noe som var hyggelig og uten stress – og vi trenger alle litt ustresset hygge innimellom.
Ved huskjøp er økonomi på mange måter den største delen av det. Selv om det å finne det riktige huset er viktig, kommer en ingen vei uten å ha økonomien klar og i orden.
Finansieringsbeviset en må ha fra banken er en dyd av nødvendighet (med mindre du har flere millioner på en konto så du kan betale kontant – men hvem har det lissom?).
Bankene har regler å forholde seg til og de kommer en sjeldent unna.
Jeg har allerede et boliglån fordi jeg har en bolig, men jeg har vært bevist på å betale ned ekstra på det lånet av to grunner: 1. mindre terminbeløp og 2. lavere lån. Disse to tingene henger selvfølgelig sammen. Ja, banken får mindre av pengene mine på den måten fordi jeg totalt sett betaler mindre renter, men til en viss grad beviser jeg at jeg fint kunne hatt større lån fordi jeg har mulighet til å betale mer. Eller, det er i alle fall det jeg innbiller meg.
Når en bytter bolig på måten jeg tenker å gjøre det på, vil jeg i en mellomfase måtte ha et mellomfinansieringslån – og dette er vel den eneste biten jeg syns kan være litt vanskelig å forstå meg på. For selv om jeg har egenkapital i nåværende bolig ved at den er verdt mer enn jeg har lån, er den jo ikke fri til å brukes akkurat som jeg vil fordi jeg ikke har den.
Likevel, å snakke med en rådgiver i banken vil nok gi meg svar. Det vil også gi meg svar på hvor mye banken tenker at jeg kan låne og så må jeg finne ut av hvor mye jeg er villig til å låne fra banken. Her bommet jeg litt forrige gang – jeg fokuserte bare på hvor mye jeg kunne låne og ikke på hvor mye jeg var villig til å låne. Det kan kanskje virke som en liten detalj, men det er en viktig detalj.
Blir litt sen lunsj i dag – de må avkjøles litt før jeg skjærer i dem. Hjemmebakte horn er noe jeg tror jeg aldri kommer til å bli lei av å spise. Favoritten er å ha ost, skinke og salat på dem, men det er utallige andre varianter en kan ha av pålegg på dem også.
Hva med eggerøre med gressløk fra hagen? Syltetøy i alle smaker (kanskje ikke alle på en gang – men det er bare å spise flere horn!). Hva du enn liker å vanligvis putte på brødskiva.
Vi mennesker har erobret det meste på jorden, vi mangler en del i havet og mesteparten av universet. Naturen har vi erobret litt for litt, en bit her og en bit der. Er det egentlig så smart?
Ifølge Store norske leksikon var det i 2018 under 12% igjen av villmark i Norge (lenke). Har vi erobret for mye av naturen?
Jeg har ikke nok kunnskap om det til å svare hverken det ene eller det andre, men jeg tenker at det er trist om all villmark forsvinner. Tross alt er det mange dyr, fugler, insekter og levende planter og trær som hører hjemme i villmarken, som aldri ville passet inn i byer eller på små tettsteder for den saks skyld. Dessuten, den stillheten som er i naturen er en helt egen stillhet du sjeldent finner andre steder.
Naturen har mange måter å fikse seg selv på og jeg tror at om vi erobrer og endrer for mye av den, vil den ikke lenger nødvendigvis klare å rydde opp til enhver tid.
Dessuten liker jeg tanken på urørt natur. Et sted vi virkelig kan komme tett på naturen, men passe på at vi ikke legger igjen andre spor enn fotsporene våre – som vil viskes vekk av været når vi har vandret forbi. Naturen må tross alt få lov til å ha sitt eget sted, uten hele tiden bli forstyrret av oss mennesker som krever stadig mer. Et sted hvor fuglene kvitrer, de ville dyrene oppfører seg som ville dyr skal, alle planter og trær gror naturlig uten innblanding fra mennesker og hvor det biologiske mangfoldet glimrer.
Der jeg bor hadde vi dugnad ute på lørdag, og i går kveld kom det snø… Det snødde noe i dag morges også, men det er heldigvis ikke mye som er blitt liggende og det smelter nå sakte og sikkert bort.
Været i Norge føles noen ganger som om det er for spesielt interesserte. Jeg er kanskje ikke så interessert, men likevel fascinert av det hver gang. Vinterens siste krampetrekning er forhåpentligvis over for denne gang.
I dag er slutten her – slutten på påsken altså. Andre påskedag og jeg har nettopp innsett at jeg ikke pyntet til påske, men da slipper jeg jo også å rydde vekk pynten.
Jeg håper at du har hatt en fin påske; litt fri, litt sosial omgang (med passende distanse), god mat og masse frisk luft. Pyntet du til påsken i år så du nå må rydde det vekk igjen?
Neste “store” ting vil kanskje noen si er fridagene i mai og sommeren, men jeg gleder meg mest nå til siste frostnatten er over så jeg kan begynne å plante litt ute. Ulike blomster, paprika, tomater, rødbeter og masse mer – som jeg ikke egentlig har nok plass til…
Resten av påsken (så, i dag) skal jeg nyte fridagen; lese litt i hagebøker, sitte ute om det blir varmt nok i sola (nekter å risikere forkjølelse) og lage noe godt til middag (laks og fløtegratinerte poteter kanskje?).
