Jeg syns ikke at det er et tabu, men noen ganger virker det nesten litt sånn.
Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved. I vanlig språkbruk brukes tabu om forbud som har sin rot i konvensjoner eller moral og ikke i lovverket. (lånt fra store norske leksikon snl.no)
Når jeg tenker over tabu er det rett og slett ting som gjør mange ukomfortable på en eller annen måte. I dette tilfelle tenker jeg på personlig økonomi og penger generelt – heldigvis er stadig flere klare til å snakke mer om penger og den innvirkningen økonomien har for mange.
Hvor mye en tjener. Hvor mye en har – eller ikke har. Hvor mye – eller lite – en sparer. Regninger. Å ha mye penger. Å være fattig. Å ha lite eller ingen penger. Hvorfor en har mye eller lite penger. At en sliter med å betale regninger. At det er vanskelig å forstå enkelte regninger (jeg snakker om deg strømregning – hvorfor er du så uforståelig for meg??). At det er vanskelig å vite hva som er lurt med forsikringer (forsikringsselskapene er bedrifter – de skal jo selge – men hva er egentlig det beste for kunden?). Å ha så lite at en ikke vet hvordan en skal få råd til både regninger og mat og hva i all verden en skal gjøre om en plutselig får en uventet utgift når en ikke har nok i utgangspunktet og dermed heller ikke har hatt mulighet til å spare noen penger? Hvorfor virker det som om noen tenker at det er skamfullt å spørre om økonomisk hjelp om en ikke har nok?
Jeg føler at jeg er en av de heldige. Foreldrene mine lærte meg en viktig lekse om penger i starten av tenårene som jeg fremdeles bruker nesten hver dag. I løpet av arbeidslivet har jeg alltid hatt en jobb og hatt muligheten til å aldri bruke opp hele inntekten min før jeg fikk ny lønn. Så jeg har mange fordeler på en del områder i økonomien og jeg er veldig takknemlig for det. Jeg har også vært nysgjerrig på penger, økonomi og likt å lære om det. Likevel har jeg haugevis av spørsmål jeg ikke har svaret på – foreløpig…
Hva tenker du er et tabu i dagens samfunn du skulle ønske ble snakket mer om?
Jeg synes det snakkes om alt mulig jeg. Synes det virker som det ikke er mange tabuer lengre. Har ikke noe jeg trenger å snakke mer om i alle fall. Penger, ikke redd for å snakke om det. Har nok. Har ikke eget hus, leilighet etc. Leier. Har penger på “bok”. Hatt masse studielån, nettopp ferdig nedbetalt. Har hatt GREIT med penger hele livet, pga har jobbet. Og fikk hjelp under studiene av mine foreldre, som IKKE hadde mye, slik at jeg kom meg gjennom studiene med kun studielån og litt hjelp 🙂
Interessant at du ikke syns det er så mange tabuer lengre. Så deilig det må være å ha nedbetalt studielånet – jeg gleder meg til jeg er ferdig med å betale på det. Foreldre som kan bidra er en heldig posisjon å være i 🙂
Jeg har hatt foreldre med LITE penger. Pappa hadde en “landhandel” og ble uføretrygdet som 55 -åring, MS-sykdom. Mamma jobbet ikke. Men de bidro LITT, som lån til meg, i tillegg til at jeg hadde fullt studielån i alle år. Derfor høyt lån. Og nettopp ferdig nedbetalt 56 år gammel 🙄Men slapp å jobbe når jeg studerte. Ja, det ned hva det snakkes om, opplever at det snakkes om alt jeg. Mulig det er bare i mitt miljø 😊
Islam
Kan ikke si meg uenig i den gitt. Føler jeg ikke kan bidra med mest fordi dagens religioner har sjeldent fascinert meg, men jeg lar meg gjerne opplyse så jeg får mer kunnskap!
Det er ihvertfall positivt. For her til lands skal man ikke si høyt hva som står skrevet i Koranen og det faktum at boka er leveregler. Neida, her skal det skjønnmales og dekkes over.. skumle greier.