Hvordan jeg skremte meg selv

Det siste året har jeg vekslet mellom tankene om at ingenting fungerer og alt er dritt, til at alt ordner ser til slutt. De to tankene har byttet plass utallige ganger av ulike grunner og livet har derfor føltes som en berg-og dalbane i lang tid.

For over ett år siden kulminerte det og jeg ble sykmeldt. Etter det har det vært mye opp og ned. Jeg hadde et halvt år hvor jeg jobbet på et annet fysisk sted enn hva jeg var vant med, noe som var positivt for meg. Jeg søkte meg også et par jobber. Fikk et intervju på en av dem, men fikk dessverre ikke den jobben. En god stund vurderte jeg å si opp jobben, men siden jeg ikke hadde noen ny jobb å gå til føltes det alt for skummelt. Så jeg ble.

Etter et halvt år på et annet sted var jeg tilbake der jeg pleide og jeg merket at det ikke var stedet for meg lenger. Jeg ble fremdeles påvirket negativt – noe hadde bare satt seg i kroppen og nektet å slippe taket. Så jeg fortsatte en god stund å vurdere frem og tilbake. Skulle jeg virkelig tørre å si opp jobben uten at jeg hadde noen ny jobb?

Skummelt som det var følte jeg likevel at det var det beste valget for meg. Heldigvis er jeg forholdsvis økonomisk av meg, så det var en ting jeg ikke var så bekymret for. Jeg har en del sparepenger, så det gjorde at den biten av det hele virket mindre skummel. Så jeg sa opp.

#jobb #arbeid #sykmeldt #økonomi #penger #fremtid

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg