Ofte har jeg mange planer, noe som ikke er så rart siden jeg elsker å planlegge og lage lister.
Jeg planla å studere på deltid ved siden av jobb fordi jeg liker å studere og elsker å lære nye ting. Det gikk fint i starten, men så skjedde noe som ofte skjer. Livet. Når livet skjer endres planer. Noe som er helt vanlig og ikke noe å stresse med, men jeg stresser ofte med det likevel. Livet og planer må ofte tilpasses hverandre, og ofte blir ting bedre når en knar litt på det sånn at det blir bedre.
Før ville jeg tenkt at det var irriterende og prøvd å ignorere det, men jeg lærer stadig nye ting – og det inkluderer ting om meg selv. I fjor vår tok jeg litt pause fra studiene, og høst tok jeg helt pause. Nå merker jeg at jeg savner det, det å lære noe jeg ikke har vært borti før eller å lære mer om ting jeg har fått noe kunnskap om.
Utfordringen nå er at selv om jeg syns det er interessant, spennende og utfordrende, sliter jeg med faktisk å sette meg ned med pensum og oppaver. Kanskje jeg fremdeles ikke er helt på riktig sted i hodet til å starte opp igjen? Eller kan det være jeg driver med selvsabotasje?
Er jeg så redd for å feile at jeg på en måte “forsikrer meg” om at det skal gå dårlig før jeg har begynt? Er jeg redd for å føle meg dum om jeg prøver alt jeg kan og det likevel ikke går så bra? Jeg har nemlig innsett at det er en ting jeg har gjort tidligere. Å ikke gjøre en innsats for å kunne ha noe å skylde på når det går dårlig. Problemet med det er jo selvfølgelig at den eneste det går ut over i dette tilfelle er meg selv; eller kanskje det er bra? Det kunne jo gått ut over andre også, men det gjør det heldigvis ikke i dette tilfellet. En kan jo spørre seg om jeg virkelig vil meg selv så vondt. På den annen side virker det til å være noe jeg ikke er alene om; det å sabotere meg selv for å kunne ha noe å skylde på når det ikke går som bra som jeg skulle ønske.
Jeg vil veldig gjerne gjøre det bra når jeg studerer, så nå må jeg finne en måte som gjør at jeg slutter å sabotere meg selv. Har du tips mottaes de med en veldg stor takk!!
#studier #studentliv #pensum #student #oppgaver
Det er litt freaky. Jeg har akkurat skrevet ferdig mitt innlegg for dagen, og å ser jeg på andre blogger jeg følger og her har du skrevet om noe lignende! Hvor lik er tankegangen vår eller?
Jeg har ikke svar dessverre. Av og til er ting vanskelig fordi de ikke bør gjøres, av og til er det vanskelig fordi seieren ikke smaker godt nok uten at det er utfordrende. Jeg er stadig redd for selv-sabotasje fordi jeg ser jeg i mange år drev på med det. Jeg innså i dag at med å fortsette å lese og lære om meg selv så stiller jeg i hvert fall spørsmål med universale sannheter jeg har i hodet som kanskje ikke er verken universal eller sann i det hele tatt!
PS: jeg kunne ikke tenke meg gå tilbake til skolebenken nå i hvertfall. Det å ha et press fra andre om å skrive dette og gjøre det, frister ikke. Men å gjøre det på privaten er helt greit. Kanskje du kan tenke på at du gjør det for deg selv? Ikke for en dead-line?
Ingrid; voksen tilslutt: Du har lagt ut bloggposter om ting jeg har planlagt å skrive om før jeg har skrevet det også. Freaky friday-moment?
Vi er mange som driver med selvsabotasje, men jeg tror at første steg i å endre det er å bli klar over det.
Når det gjelder studiene mine, så gjør jeg det fordi jeg har lyst til å lære nye ting. Om jeg endrer mening eller finner ut at det blir for mye, går for raskt eller andre ting, så er det faktisk ikke værre enn å hoppe av og melde seg av eksamen. Jeg har stor tro på å studere noe fordi en ønsker å lære; ikke fordi en føler at en må. Fordelen med nettstudie er at det blir lagt ut forelesningsstreamer som gjør at pensumlesing for eksempel blir repetisjon – noe som gjør det lettere å lære og huske 🙂
Å lære nye ting må en ikke gå på skole for å gjøre, det er så mye informasjon en kan skaffe seg andre steder, på andre måter. Så lenge en ønsker å lære, er det gull verdt å gjøre noe med det ønsket 🙂