Økonomisk frihet var noe jeg nesten ikke hadde hørt om for ett år siden. For en forskjell et år kan gjøre. Nå har jeg hørt om det – aner ikke hvordan jeg skal få det til, men jeg vil ha det.
Jeg har ønsket meg gård veldig lenge, men har ikke sagt det til nesten noen før det siste året. Et veldig stort ønske da en gård koster masse penger, så dette er en utfordring å ha med i bildet.
Jeg ønsker meg et par utleieleiligheter; på den måten kan jeg få en liten ekstra inntekt. Regner ikke med at det vil bli store inntekten. Oppgradering og sånt av leiligheten i tillegg til skatt av inntekten kommer til å ta mye av det, så resultatet blir nok heller dårlig.
Nedbetaling av hus også en stor ting selvfølgelig.
Når jeg regner med huslån trenger jeg over 6 millioner (!) for økonomisk frihet. (mattestykket: kr 21.500 pr mnd * 12 mnd * 25 år = 6.45 millioner; dette er regnestykket mange rundt om på det store internett går ut fra når de regner på det. Så vidt jeg har fortstått er det om en investerer i aksjer og fond og forventer en avkastning på 4%. Dessuten kommer dette fra USA tror jeg og der har de annerledes skatt og sånt enn oss, men det er noe jeg heller ikke vet noe om. Jøss, så mye jeg ikke vet – jaja, da har jeg i alle fall mye å lære.) Om jeg ikke har noe lån i det hele tatt, kan jeg klare meg med “bare” 4 millioner. Det høres fremdeles utrolig mye ut, men 4.000.000 er definitivt mindre enn 6.450.000.
Så er det jo denne definisjonen av økonomisk frihet, den varierer også. Så vidt jeg kan forstå er det noen som regner det for å være at de har nok penger i banken til å klare seg noen måneder uten å miste nattesøvnen. Noen regner det for å kunne trappe ned på jobb, men likevel ha godt med penger å leve for uten å bekymre seg. Mens de som kanskje drar den lengst er de som mener økonomisk frihet er å ha nok penger til å klare seg resten av livet, uten å være nødt til å jobbe.
Jeg heller nok til å tenke på økonomisk frihet som det siste, det å ha nok penger til resten av livet uten å være nødt til å jobbe for pengene. Skjønt, jeg kunne aldri tenkt meg å ikke jobbe – til det er jobbing for mye en del av meg. Å ikke være nødt til å jobbe 100% resten av arbeidslivet, men å trappe ned til 80% eller noe kunne sikkert vært noe, men ikke jobbe i det hele tatt? For meg ville det føltes merkelig å ikke jobbe når jeg hadde mulighet til det.
Har du hørt om økonomisk frihet? Hva legger du i begrepet?
#penger #planlegging #økonomi #privatøkonomi #personligøkonomi #huslån #økonomiskfrihet #lån #frihet
Når jeg tenker på økonomisk frihet tenker jeg at da kan du kjøpe akkurat det du ønske når du vil. Jeg er en person som også ikke kan se for meg et liv uten noe jobb. Jeg liker å jobbe, så selv om jeg var millionær hadde jeg nok ønsket å jobbe litt:-)
Hva med en kombinasjon? Du er ikke NØDT til å jobbe pga økonomien men du har det innmari mye bedre når du gjør det? Altså, man har det man trenger, men må enda leve ganske minimalistisk og nøkternt for å få ting til å gå rundt, så med å jobbe noen timer her og noen timer der, så får du det ganske mye bedre…
Ellers tenker jeg at frihet er at man kan slutte en jobb man ikke kan fordra, at man kan redusere antall timer dersom man ønsker å gjøre noe annet (bruke mer tid med familie, på helse eller viktig hobby), eller om man finner en “Drømmejobb” som ikke betaler like mye, så har man en såpass stor buffer som kan gi en passiv inntekt, at man kan klare seg på den mindre lønnen, selv om noe skulle skje og man må bruke noe av buffert-pengene.
Anonym: Det høres ut som en fornuftig tankegang 🙂
Ingrid; voksen tilslutt: Oh, jeg liker den kombinasjonen! En frihet til å jobbe med noe en liker og ønsker fordi en har lyst og ikke fordi en er nødt for å få lønnen som gjør at en kan leve. Det er det nok en del som kunne blitt lykkeligere av.
Buffer er viktig å ha uansett, men friheten er sunn den også 🙂