Utsagnet i overskriften har jeg hørt helt siden jeg var liten; lenge trodde jeg det var helt sant.
Heldigvis har jeg i løpet av livet lært å tenke selv, så jeg har endret litt mening om det utsagnet. Kunnskap i seg selv er ikke makt, men når en kan bruke den kunnskapen en har og faktisk gjør det, det er makt. Lenge har jeg tenkt mitt om økonomi, men den siste tiden har jeg blitt mer bevisst på hvordan jeg tenker om min egen økonomi. (Jeg er ikke økonom, og generelt ofte ganske selvopptatt – hvem er ikke det mange ganger?)
Siden jeg var liten, var sparing av penger en kunnskap jeg hadde. Heldigvis for meg sier jeg bare; det gjorde at jeg jobbet hardt med det så jeg kunne kjøpe meg hus. Jeg glemte ikke kunnskapen om pengesparing etter å ha kjøpt hus, men jeg hadde ikke lagt planer lenger enn til huskjøpet. Så de fire årene som er gått siden, har jeg fremdeles spart, bare ikke så veldig målrettet.
Når retningen da forsvant, forsvant litt av motivasjonen og vel, kunnskapen til en viss grad – jeg brukte den jo ikke.
Det siste året har jeg begynt å ta til meg økonomikunnskap igjen. Det føles godt (og det anbefales). Derfor driver jeg nå og laster opp med kunnskap, men bare litt av gangen – jeg vil jo bruke den også. For å kunne vite hvilken kunnskap jeg har behov for, er det viktig med en plan.
Planen jobber jeg med, men fordelen med planer er jo at de hele tiden kan utvikle seg etterhvert som ny informasjon kommer inn i bildet. Langsiktige planer er en god retningspeker, og kortsiktige planer er lettere å jobbe med på en månedlig/ukentlig basis.
Økonomisk frihet er et uttrykk jeg ikke hadde hørt om for to år siden, og jeg er ikke sikker på akkurat når jeg ble oppmerksom på det, men nå ønsker jeg stadig mer kunnskap om det. Det handler ikke om å bli rik og slutte å jobbe, men å ha nok til å kunne velge selv hva en ønsker å gjøre. Jeg kunne aldri tenkt meg å ikke jobbe i det hele tatt, det hadde ikke føltes godt. På den annen side er jeg glad i fritiden min hvor jeg kan gjøre det jeg ønsker. En balansegang hvor jeg kan få i både pose og sekk har jeg funnet ut at planen min kan være. Det høres kanskje ut som jeg ønsker meg hele verden; men hva er galt med det?
Planene mine vil dermed etterhvert jobbes frem til å inneholde både ulike måter for inntekt, ønsker og drømmer for fremtiden og hvordan jeg skal få det til.
Hva er dine planer, ønsker og drømmer for fremtiden?
#økonomi #økonomiskfrihet #planer #drømmer #kunnskap
Jeg har flere mål, som fordi de krever hver sin ressurs, må prioriteres, og dette er IKKE prioritert.
1. Pusse opp kjøkkenet
2. Pusse opp badet (HELT SIST)
3. Betale raskt ned på lånene, først 100 000 på bolig, så betale ekstra til mamma og pappa
4. Spare opp middler slik at jeg aldri trenger å låne penger igjen, med mindre det er et nytt boliglån.
5. Spare til pensjon
Ingrid; voksen tilslutt: Vi har noen av de samme målene; raskere nedbetaling, oppsparing av midler og pensjonssparing.
Jeg har også lån hos mine foreldre; om alt går etter planen er jeg ferdig med det før jul 2019 – på en måte høres det lenge ut, men det er bare litt over to år til…
Har du laget en plan med tidsperspektiv og tall for målene dine?
Morsomt du skulle spørre om tidsperspektiv, for det er akkurat det jeg jobber med. (Denne ukens blogginnlegg egentlig) Jeg har et SVÆRT mål om å bli ferdig før jeg fyller 40, men det krever at jeg vinner noen penger eller får en sinnsykt bra betalende jobb. Ingenting er konkret altså. ;-p
Men fortsetter jeg med det jeg tjener i dag, og betaler det samme som jeg klarer å betale i dag, så er jeg ferdig om 20 år, med ALT. Nå kommer det nok til å komme noen lønnsøkninger og slikt i løpet av livet, men det får komme når det kommer.
Jeg ønsker egentlig å prioritere lånet til foreldrene mine, men vil først å være ‘hovedeier’ i min egen bolig. Så blir det nok å betale kun litt ekstra på studielån og boliglån, med alt ekstra gående til mine foreldre. Bør være ferdig med den om fem år. Litt deprimerende, som du sier så høres det lenge ut, men samtidig kan jeg ikke helt kutte ut å ha et liv heller.
Kjøkken er jeg litt usikker på. Jeg har oppdaget at jeg har gjort noen kalkulasjonsfeil fra helt i begynnelsen av budsjetteringen min, så jeg har en god del penger på konto som ikke er øremerket noe. Jeg er litt fristet til å bruke de med en gang med å kjøpe et nytt kjøkken, men jeg må tygge litt på det. Og få klarhet i hvor mye det faktisk er. (Se fremtidig innlegg på bloggen)
Når det kommer til å spare opp penger slik at jeg ikke trenger å ta et lån igjen, så er det nest mest vanlige lånet, et billån. Så sparte middler som jeg kan ‘kaste’ bort må være nok til kjøpe en bil. 100 000 om jeg tar noe helt ut av løse luften.
Pensjonssparing har jeg nettopp begynt med, her har jeg begynt med små 500 kr hver måned.
Det er jo som du skriver om kunnskap, at man kan ha en plan men etterhvert som livet skjer og kunnskapen øker, så vil man justere på planene sine.
Ingrid; voksen tilslutt: Det er viktig å sette seg store mål; jeg har hørt at om målene er for små og du er sikker på å nå dem, så kommer du heller ikke til å jobbe så hardt for det. Så jeg liker veldig godt det ambisiøse målet ditt med en sånn 40-års gave til deg selv!
Å være hovedeier i egen bolig er noe jeg kjenner meg igjen i; det er en godfølelse som anbefales 🙂
Selv om du syns pensjonssparingen din er liten, så er min mindre… jeg setter total kr 300 i aksjer hver måned… Tenkte at jeg fikk starte ett sted i alle fall, så får jeg jobber mer med det etterhvert.
Planer er heldigvis fleksible – det er det som gjør dem så bra; de kan tilpasses alt!