Det er utrolige mengder med blogger i dagens samfunn. Mange av dem har også funnet sin nisje, det være seg: matblogger, rosablogger, sminkeblogger, spillblogger, økonomiblogger, bokblogger (her er min: lesejenta), treningsblogger og livstilsblogger. De har et hovedfokus, og det sjelden de beveger seg langt vekk fra det.

Alt dette er jo vel og bra, men jeg blir jo noen ganger da litt usikker på det jeg holder på med her. Her skriver jeg om det som faller meg inn der og da; om det er noe som frustrerer meg, irriterer meg, gjør meg ivrig og glad, noe som inspirerer meg. Denne blogge har ingen nisje. I starten var planen å skrive om hvordan det var å studere på deltid ved siden av full jobb; hvordan jeg planla og gjennomførte det og tanker omkring disse ting. Det skled fort ut. Hvor mange ganger skulle jeg gjenta at jeg syntes studiene var slitsomme, men interessante og inspirerende? At selv om jeg liker mange deler med jobben min, er det enkelte ting jeg ikke er så fornøyd med (for som alle andre jobber er det positivt og negativt)?

Dermed gikk denne bloggen bort fra den lille nisjen jeg ønsket å lage meg, og over til alt mulig i livet som faller meg inn når jeg enten setter meg ned for å skrive, eller om jeg kommer på noe jeg vil skrive om fordi det påvirker meg et eller annet vis og jeg bare må skrive det ned. Kanskje “nisjen” for denne bloggen er meg? Kan jeg være en nisje? Er det egentlig mulig? Om en ser på en del større blogger og youtubere ser det definitivt ut til å være mulig, men de gjør ting og kommer med ting. Jeg lever kanskje litt for mye i min egen lille boble hvor jeg ikke alltid gjør så mye; lese bøker, netflix og håndarbeid er kanskje ikke det mest spennende og inspirerende?

Kan det være derfor folk klarer å finne seg en nisje; for å bli veldig gode på noen ting som gjør at de får færre og sammenligne seg med? For det er jo det jeg sitter og gjør akkurat nå; jeg sammenligner med med andre og føler at jeg kanskje kommer litt til kort.

Jeg har lyst til å være min egen nisje; å gjøre ting jeg ønsker og slutte å sammenligne meg med andre hele tiden. Litt sammenligning blir det alltid; men jeg kan jo prøve å holde det til et minimun og heller fokusere på å være den beste utgaven av meg selv.

Sammenligner du deg ofte med andre og føler at du kommer til kort?